Den 22. desember er det klart for trekning i Spanias store julelotteri. El Gordo, som på godt norsk kan oversettes med ”tjukkingen”, er det største lotteriet på den iberiske halvøy, og sannsynligvis også på verdensbasis.

Bare i Alicante-provinsen bruker spanjolene nesten 150 millioner Euro på dette lotteriet i år.

Førstepremien, El Gordo, har en verdi på svimlende fire millioner euro. Julelotteriets opphav går så langt tilbake som til 1812, og måten det hele foregår på, er svært tradisjonell. Loddsalget starter allerede i begynnelsen av juli.

Tjukkens ble til i 1773 i kjølvannet under syvårskrigen

Finansministeren til kong Carlos III, markisen av Esquilache, innførte i 1773 Lotería Primitiva eller Lotería de Números for å øke inntektene til den kongelige statskassen, ettersom landet var midt i syvårskrigen.

På den tiden ble det opprettet som en skjult indirekte skatt, og den første trekningen ble avholdt 10. desember 1763 i Madrid. Det var imidlertid ikke før i 1811 at det som ligner mer på det vi nå ser hver 22. desember ble født.

På slutten av 1700-tallet dukket ‘The Heldige Dvergen’ opp, en fiktiv figur som ble skapt for å markedsføre datidens Primitiva og laget av Lotería-baller. Han var et mytologisk vesen, liten og “feit”, også kjent som “El Fanático de la Lotería“, og ble ansett som lotteriets “maskot”.

Karakteristisk for denne lille tjukke figuren var at hele kroppen var full av julelotteritall.

Foreldreløse lykkebarn trekker vinneren
Selve trekningen finner sted i Madrid. Det opereres med to urner, en stor for numrene, og en litt mindre for premiene. Hvert år får barn fra den katolske skolen San Ildefonso i oppgave å annonsere vinnerne. Barneskolen er et av de eldste utdanningssentrene i Madrid. I over 500 år har den tatt seg av foreldreløse barn, gitt dem tak over hodet, samt utdanning og en fremtid.

Når folk våkner og skrur på radioen eller fjernsynet 22.desember, blir stemmene til disse barna et symbol på rikdommen som i løpet av dagen kan tilhøre hvem som helst.

Nummer og premier annonseres ikke opp på normalt vis, de blir sunget. Derfor velges de barna som har den klareste stemmen.

Mange vinnere
Lotteriet består av 85.000 nummer, og hvert nummer har 185 serier. Prisen på en serie er 200 euro, men den kan også deles opp i tiendedeler, såkalte décimos. Slik at det er mulig å kjøpe lodd for 20 euro. Loddene selges hovedsaklig ved ulike salgssentraler, men de er også å få kjøpt på kafeer og i diverse butikker.

Flere penyaer, fotballklubber og andre små foreninger, kjøper gjerne flere tiendedeler. Disse deles så opp i mindre lodder, og selges for lavere priser. Totalt er 3.145 millioner euro i omløp. Av dette beløpet går 70 prosent til premiepotten.

En av hovedårsakene til at julelotteriet er så populært, er at mange har sjansen til å vinne mye penger. Bortimot 25 millioner décimos er vinnersedler

“Hele verden” kjøper lodd
Takket være internett har El Gordo fått et mye større omfang. Det er nå muligheter for å kjøpe lodd fra hvor som helst i verden. Det stadig økende nettsalget har ført til at Spanias største lotterisentral, ”La Bruixa d`Or” (Gullheksen på katalansk), henter 82 prosent av sine inntekter via nettet.

Salg over internett er også til fordel for folk innad i Spania. En person kan for eksempel sitte i Zaragoza, og ønske seg et lodd med fødselsdatoen til barnebarnet sitt. Gjennom internett kan man finne ut hvor i landet nettopp dette loddet befinner seg, og så få det tilsendt i posten.

Nervepirrende trekning
Det hersker stor spenning blant spanjoler flest på trekningsdagen. Over hele landet følger folk den tre timer lange loddtrekningen på radio eller tv. Alle drømmer de om ”tjukken”, som kan hjelpe dem med å løse økonomiske problemer.

I nyhetssendingene midt på dagen, kan man se de heldige vinnerne skålende med champagne. De har gjerne stilt seg opp utenfor stedet der de tilfeldigvis kjøpte det vesle loddet, som plutselig har gjort dem til millionærer.

Resten av befolkningen, de som ikke har vært fullt så heldige, må pent innse at slaget er tapt for denne gang. Den magre trøsten er at det er nye muligheter igjen om et år.