En politisjef som stikker av med nesten en halv milliard pesetas fra Guardia Civils reservefond. Gamle «kolleger» som forræder hverandre. Våpenhandler med ETA og en dobbeltagent som forfalsker sin egen død i Bangkok. Luksusliv i ren James Bond stil med «sus og dus» i Paris og Syd-Frankrike alt med penger både lovlig utbetalt og stjålet fra den spanske staten. Historien Francisco Paesa og Luis Roldán kunne vært for god til å være sann.

Politimester Juan Antonio González García ledet i februar 1995 arrestasjonen av den tidligere direktøren i Guardia Civil, Luis Roldán (f.1943). Roldán ble pågrepet på flyplassen i Bangkok og politiet fant ham takket være den hemmelige eksagenten Francisco Paesa (f.1936).

Direktør i Guardia Civil ble dømt til 31 år i fengsel

Luis Roldán var den første sivile som fikk den stillingen som øverste leder for Guardia Civil. En stilling som tidligere kun hadde vært forbeholdt militære. Han ble sagt opp i desember 1993 etter at man lenge hadde mistenkt sjefen for å underslå store summer fra Guardia Civil. Det var avisen Diario 16 som først kom ut med informasjonen om at politi-direktøren på kort tid hadde fått en mistenkelig stor formue.

Det var innenriksdepartementet sitt ansvar å overvåke Roldán, men likevel greide han å rømme fra Spania da rettssakene mot ham startet i 1994.

Til Bangkok

Flere kilder hevder at politimesteren González García hadde hemmelige møter med eksagenten Francisco Paesa kort tid før Roldán ble pågrepet.

Paesa var tidligere agent for ”los servicios secretos españoles” (CNI: spansk etterretningsorganisasjon) og den dag i dag er det egentlig ingen som kan si hvor han holder til, selv om det hevdes at han har basen sin i Paris.

Eksagenten mottok over én million euro av den spanske staten som belønning for å avsløre hvor Roldán oppholdt seg, og det hevdes at Roldán på sin side allerede hadde gitt ham mesteparten av pengene han hadde svindlet til seg. Paesa kom altså ut av det hele med dobbel gevinst, og for å slippe unna straff forfalsket han sin egen «død» i 1998.

Roldán og Paesa kjente hverandre fra tidligere operasjoner. Begges navn er for eksempel assosiert til gruppen ”GAL” som drev en regelrett skitten krig mot ETA på 80-tallet GAL (Grupos Antiterroristas de Liberación), den spanske regjeringens antiterroriststyrke som kidnappet og drepte flere antatte ETA-medlemmer. Flere helt uskyldige viste seg senere å være blant gruppens ofre.

I sin tid samarbeidet også de to om en ulovlig våpenhandel. De kjøpte ammunisjonen av det filippinske selskapet Armscor til bruk for Guardia Civil. Ammunisjonen hadde svært skadelige effekter som fort ble kjent da flere fra politifolk ble skadd under rutinemessige skyteøvelser, og ammunisjonen ble avskaffet.

Før Roldán overgav seg skrev han dokumentene kalt ”Laos papirene”, hvor han hevdet at han bare kunne bli siktet på to punkter: underslag og bestikkelser.

Fra 1996 til 1998 ble eksdirektøren stilt for domstolen i Madrid. I februar 1998 ble han dømt til 28 års fengsel for underslag av offentlige midler, bestikkelser, skatteunndragelse og svindel. Det ble bevist at han hadde forsynt seg med 435 millioner pesetas av reservefond og tildelt seg selv 1.800 millioner pesetas i provisjoner. For dette fikk han en bot på 1.600 millioner pesetas, og i tillegg måtte han betale en erstatning til staten på 578,9 millioner pesetas. Også ekskonen hans, Blanca Rodríguez Porto, ble dømt for fortielse og forbrytelser mot statskassen. I desember 1999 utvidet høyesterett i Spania dommen hans til 31 års fengsel.

Dommerne har i ettertid greid å innkassere 1.646.845 euro ved å fryse bankkontoene hans, og de har solgt noen av eiendommene hans i Spania på auksjon. Likevel er den største delen av formuen til Roldán, tilsvarende 10 millioner euro, fremdeles skjult, muligens hos Paesa.

Eksdirektøren slapp ut av fengselet i mars 2010 etter 15 år bak murene.

Blir til film

Det er allerede blitt skrevet en bok om Francisco Paesa, ”Paesa, El Espía de las Mil Caras” (Paesa, spionen med tusen ansikter) og filmatiseringen er godt i gang.

Paesa beskrives som en mystisk eksagent og som i ren egeninteresse alltid opererte med en fot i hver leir. I boken skildres han som:

”En spion som ikke kom fra kulden, som John Le Carrés Smiley, men fra bydelen Chamberi i Madrid. Han hadde ikke licence to kill som James Bond, men levde i samme rikdom som en 007. Paesa er prototypen på spionen med tusen ansikter. Hvert av dem er forskjellig og noen av dem står i et sterkt personlig motsetningsforhold til de andre. Slik er Paesa hensynsløsheten og improvisasjonens ansikt. En kameleon som har tredd seg gjennom sølen til maktens kloakk de 35 siste årene. Livet hans (…) har vært som en av disse russiske matrjosjka dukkene, hvor det alltid finnes en mindre inni. Hver side i livet til Paesa har overgått den forrige. Livet hans har bestått av en rekke hemmelige oppdrag, politiske montasjer, pengeoperasjoner, svindler og bedrageri.”

Francisco Paesas motstridende karriere

Francisco Paesa begynte karrieren sin som forretningsmann og handlet blant annet med Francisco Macías, eksdiktatoren i Republikken Ekvatorial-Guinea. Han ble pågrepet av Interpol i Belgia og fengslet i Sveits i 1976.

En av hans mest kjente operasjoner var da han utgav seg for å være våpenhandler og solgte ammunisjon til ETA, som inneholdt sensorer som gjorde at politiet for første gang fant et av de største våpenlagrene til terrorgruppen. Frem til da visste den spanske regjeringen lite om hvordan ETA jobbet, og analysen av all dokumentasjonen politiet fant utgjorde et skille i den til da ujevne kampen mot gruppen.

I 1988 ble Paesa etterlyst for å samarbeide med terroristgrupper og bruke falsk identitet.

Tre år etter at Paesa hadde tystet på Roldán iscenesatte han sin egen ”død” i Thailand. Han iverksatte et enormt arbeid for å produsere falske beviser på at han hadde dødd av hjerteinfarkt og blitt kremert i Bangkok. Han fikk publisert dødsannonser, laget en falsk dødsattest, og familien hans holdt flere minneseremonier for ham. Derfor ble anmeldelsene mot ham henlagt. De spanske myndighetene hadde likevel mistanke om at han var i live og det ble spekulert i om han hadde stukket av med alle millionene Roldán hadde gitt ham.

I 2004 oppdaget det katalanske detektivbyrået ”Método 3” at Paesa levde i beste velgående, i følge noen i Frankrike, i følge andre i Luxemburg, med argentinsk pass under det falske navnet Francisco Pando Sánchez.

Navnet hans dukket opp i media igjen. Han ble navngitt som lederen bak en gruppe leiesoldater som skulle styrte diktatoren Obiang i Republikken Ekvatorial-Guinea og han ble relatert til grupper som driver organisert kriminalitet i Russland.

I desember 2005 fikk bladet Interviú snakke med Paesa i Paris, og han ble intervjuet av bladets direktør Manuel Cerdán som er forfatteren av boken om Paesa. Da var han 68 år og i følge bladet så han upåklagelig ut. I intervjuet fortalte han at ”dødsfallet” hans hadde vært en misforståelse, han hadde vært med i en skuddveksling i Bangkok der tre hadde dødd, og noen hadde trodd at han var én av dem. Han la til at han var villig til å vise arrene.