Over 200 nordmenn kjempet i de internasjonale brigadene på republikanernes side under den spanske borgerkrigen. Karin Harveys onkel Arvid var en av dem…

I fjor sommer utga Karin Harvey romanen ”Navnet er Kristofa – Kristofa med K”, basert på livet til hennes frilynte farmor Kristofa Harvey. Nå er hun i ferd med å gjøre ferdig sin andre roman, denne gangen er det hennes onkel Arvid Harvey som danner utgangspunktet for hovedpersonen.

Hjemme i stua til forfatterinnen i Torrevieja blir jeg vist et gammelt avisutklipp, som mest sannsynlig i sin tid sto på trykk i Nordlands Blad, tror Karin. Det er den etter hvert så legendariske norske krigsreporteren Lise Lindbæk, som rapporterer fra fronten i den spanske borgerkrigen:

”Nordmann savnet i Spania”, lyder overskriften. Så står det at en nordmann ved navn Harvey forsvant ved Caspe i mars.

”Et helt antitankbatteri med skandinaver forsvant samtidig, og bare en av dem, svensken Fred Kihlberg dukket opp igjen siden. Om Harvey er død eller tatt til fange, er ikke godt å si”, skriver Lindbæk.

”Etter hva vi kan forstå dreier det seg her om en ung Bodøværing, Arvid Harvey fra Straumen. Han reiste til Spania i fjor vår”, står det mot slutten.

– Det var slik familien fikk vite at onkel Arvid forsvant i Spania. Han ble egentlig aldri meldt død, bare savnet, forteller Karin.

Brødrene Harvey
Arvid Harvey ble født i Bodø i 1909, og vokste opp i en søskenflokk på elleve. Han, den tre år eldre broren Jørund, som er Karins far, og søsteren Brynhild, ble, som de eneste av søsknene, sosialister i ung alder.

Tidlig på trettitallet flyttet brødrene til Oslo for å finne arbeid, eldste søster Brynhild var da allerede på plass. I en periode underholdt brødrene Harvey med sang på restaurant Cecil. De var også en stund fast innslag på tivoliene som ble arrangert regelmessig ved Akershus festning.

Men storebror Jørund var frisør og barberer av yrke. Etter hvert klarte han å få seg jobb i en av byens frisørsalonger. Det var vanskelige tider preget av høy arbeidsledighet, og det var spesielt ikke lett å være nordnorsk ”fremmedarbeider” i hovedstaden.

– En dag fikk faren min beskjed av sjefen om å snakke norsk så kundene forsto han. Da bestemte han seg for å begynne for seg selv. Like etterpå klarte han å få kjøpt en frisørsalong på Strømmen. Forfatterspiren Arvid fikk jobben som såpegutt, forteller Karin

Så ble brødrene innkalt til marinen. Jørund klarte å snike seg unna plikten, men lillebror reiste. Han fikk seg kystskippersertifikat, og var i en periode utstasjonert på mineleggeren ”Olav Tryggvason”.

Depresjon og borgerkrig
Det var harde tider brødrene Harvey vokste opp i. Krakket i USA i 1929 hadde medført en internasjonal økonomisk depresjon uten sidestykke i den industrialiserte verdens historie, arbeidsledigheten steg mot nye høyder, og inflasjonen nådde enda høyere. I dette scenarioet bryter den spanske borgerkrigen ut. Tusenvis av arbeidere fra hele Europa pakker sekken, og drar til den iberiske halvøy for å kjempe mot fascismen.

Da Arvid kommer tilbake til frisørsalongen etter avsluttet militærtjeneste, spør han stadig sin eldre bror om ikke de også burde reise, men Jørund ville ikke til Spania. Både han og storesøster Brynhild skulle for øvrig få muligheten noen få år senere, da begge ble aktive i den kommunistiske motstandsbevegelsen, som sto for den første organiserte motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge under andre verdenskrig. Brynhild ble senere arrestert, torturert og skutt av SS, etter å ha blitt angitt av en landsforreder.

Til Spania
Men den rastløse dagdrømmeren Arvid Harvey kunne ikke avstå fra å reise til Spania.

– Han var en eventyrer og en kvinnebedårer med god sangstemme og vettet i behold. Jeg har liggende et stort antall brever skrevet til min onkel av diverse kvinnelige beundrere, i tilegg til en masse skriverier han har skrevet selv, han bar på en reel drøm om å bli forfatter, forteller Karin.

– Det er ikke så veldig mye som er kjent om hans opphold i Spania, men jeg tror han reiste nedover i begynnelsen av 1937. For jeg vet blant annet at han og pappa, sammen med noen kamerater, startet Strømmen sangkor høsten 1936.

– Også vet jeg at han var i var i Albacete, og at han på et tidspunkt var ved Ebrofronten, og at han forsvant ved Caspe. Dessuten vet jeg at han møtte Nordal Grieg der nede, og en amerikansk journalist som i ettertid har vist seg å ha vært nobelprisvinner i litteratur, Ernest Hemingway, han skrev sin kanskje aller mest berømte roman; ”Klokkene ringer for deg”, fra den spanske borgerkrigen, ellers vites ikke så mye, forteller Karin

Første brevet hjem
I et brev til sin far, datert 14-07-37, forteller Arvid om grunnen til at han dro til Spania.  Denne årsaksbeskrivelsen passer mest sannsynlig for de aller fleste som meldte seg frivillig til å kjempe i de internasjonale brigadene på republikanernes side. Det var solidariteten blant arbeiderklassen, samt frykten for fascismens utbredelse som var de sterkeste drivkreftene:

Kjære dere!

Du spør hvorfor jeg reiste herved. Det vil jeg ikke svare på, for som gammel klassebevisst sosialist som du er far. Så håper jeg du vet hvorfor jeg er reist. Dett er en krig som gjelder hele verdens fremtidige kulturutvikling, og det er alle arbeideres plikt å delta i denne kamp. Og hvorfor skulle ikke jeg gjøre det? Er mitt liv så meget mere verdifullt, enn de mange tusener kamerater fra alle nasjoner som sloss her nede i Spania. Svar meg på det. Jeg kan forresten forsikre dere med det at det ikke er så farlig her nede som de skriker om hjemme. Det er ikke stort verre enn å gå gjennom trafikken i en storby. For ikke å snakke om fiske i Saltstraumen. Så bare vær rolig. Jeg kan godt tenke meg hvorledes mor reagerer over dette, men si henne at det dessverre er lite sannsynlig at jeg kommer til fronten. For det er snart slutt på krigen. Og jeg ligger i en treningsleir hvor jeg skal være en 4-5 måneder. Ja ha det bra da og vær ikke redd for meg.

Kjærlig hilsen Arvid

Les også:

”Nordmann savnet i Spania” – Arvid Harvey ofret livet i kampen mot fascismen

Nordmenn i den spanske borgerkrigen

Bok om nordmenn i den spanske borgerkrigen