På starten av 1950-tallet hadde Benidorm knappe totusen innbyggere. Fiske og jordbruk var de viktigste næringsveiene. I dag regnes byen som et av Spanias mest populære feriesteder, med digre hoteller og 11 millioner turister i året. Pedro Zaragoza var mannen som startet det hele, ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967.

Benidorms overgang fra fiskerby til turistmetropol var ingen tilfeldighet. Den storstilte omveltningen på 1960-tallet var resultatet av en bevisst og målrettet satsing på en ny og voksende næring, turisme.

Da Pedro Zaragoza Orts (1922-2008) tok over som ordfører i 1950, la han en ambisiøs plan for å endre byen. Under parolen «Sol y playa» (Sol og badestrand) skulle Benidorm forvandles fra et fiske- og jordbrukssamfunn til et attraktiv feriested for spanske og utenlandske turister.

Et feriested for alle

I radioprogrammet The History Hour på BBC World Service kan vi høre intervjuet den nå avdøde ordføreren gjorde med den spanske radiostasjonen Cadena Ser i 2002. Der forteller Zaragoza historien om hvordan Benidorm ble utviklet til en turistmagnet for den store masse.

Zaragoza, som var ordfører i Benidorm fra 1950 til 1967, hadde lagt merke til at utenlandske turister som kom i bil stoppet for å bade ved byens strender. De første turistene kom fra en liten og privilegert elite. Zaragoza så potensialet for et større marked. Han ville åpne byen for folk flest, for middelklassen, for reisende fra hele Europa.

Fraktet vann på esler

En av de første utfordringene som måtte overkommes gjaldt byens vanntilførsel. På begynnelsen av 1950-tallet ble vann fremdeles fraktet til Benidorm på esler, forteller han. Zaragoza tok mål av seg om å endre dette og bringe vannet til byen i rør.

Mange benidormere skal den gang ha vært skeptiske til vann i rørledninger. Men da den første drikkefontenen ble åpnet, ble flere positive til prosjektet og ordføreren fikk økt tillit.

Sa ja til bikinien

Overgangen til turisme stod imidlertid overfor flere utfordringer. Spania var underlagt Franco-diktaturet og en konservativ katolsk kirke voktet moralen. Kontrasten var stor mellom det tradisjonelle spanske samfunnet der mange kvinner fremdeles gikk kledd i svart og Benidorms strender, fulle av lettkledde badegjester fra rundt omkring i Europa.

Situasjonen tilspisset seg da ordfører Zaragoza innførte en ny lov som tillot bruk av bikinier ved alle kommunens strender. Den nye loven skapte ramaskrik i Spania. To ministre fra Francos regjering skal ha krevd ordførerens umiddelbare avgang og biskopen i Valencia ville lyse ham i bann.

Med fare for å miste ordførerjobben og retten til offentlige verv i uoverskuelig fremtid, valgte Zaragoza å reise til Madrid for å snakke, ansikt til ansikt, med diktatoren. Den nærmere femti mil lange turen ble gjennomført på en Vespa scooter.

Zaragoza fikk møte Franco og møtet ble vellykket. «Å stoppe bikinien, er som å forsøke å stoppe elven Ebro» skal den tidligere ordføreren ha sagt. Franco som allerede var kjent for sine politiske kompromisser når økonomiske interesser lå bak skal i følge Zaragoza ha bedt den unge ordføreren om å ta det med ro, reise tilbake til Benidorm og kontakte ham hvis han fikk flere problemer.

En uke senere kom diktatorens kone Carmen Polo på besøk til Benidorm. Med seg hadde hun en minister fra regjering i Madrid. Besøket hadde stor politisk betydning. Zaragoza hadde fått den støtten han trengte.

Bygget i høyden

Hjelpen fra Franco og godkjennelsen av bikini-loven ble klarsignalet som skulle åpne dørene for Zaragozas store plan. I 1956 la ordføreren frem en helt ny tegning av byen med digre avenyer, palmetrær og skyskraperhoteller av typen Benidorm er kjent for i dag.

Utvidelsen av byen skulle skje i høyden og ikke i bredden. Men hvorfor? Store investeringer i en stadig voksende turistnæring muliggjorde storstilte prosjekter. I tillegg blir det sagt at noe av poenget med å bygge høyt var at alle skulle få en bit av havet – i harmoni med budskapet om «sol y playa», slik Benidorm ble markedsført i utlandet.

I starten var det briter som dominerte reisestatistikken. Etter hvert økte andelen andre nasjonaliteter som tyskere og skandinaver.

Ble venn av Franco

Zaragoza la aldri skjul på sin beundring for Franco. Møtet med diktatoren ble starten på en godt forhold, forteller han i intervjuet. Ordførerens kone skal ha blitt venn med Carmen Polo og kommet hjem på middager hos dem.

Selv skal ordføreren ha oppsøkt diktatoren hver gang han trengte hjelp. I følge Zaragoza var motivet aldri egoistisk: «ikke til meg selv, men til byen», som han sier og fremhever arbeidet for den «ydmyke» delen av Benidorms befolkning. Folk som før hadde livnært seg med fisking, en stadig vanskeligere næring «forlot sine små fiskebåter og fikk jobb i byen».

Stolt av byen

Pedro Zaragoza var ordfører i Benidorm frem til 1967. Etter det fulgte han byens utvikling fra sidelinjen.

Etter Francos død 1975 fortsatte utbyggingen. Men på tross av viljen til nytenkning, var Zaragoza ikke uten videre begeistret for demokratiseringen av Spania som fulgte i årene etter. Til det var lojaliteten til den avdøde diktatoren og «frankismen» for stor.

I intervjuet fra 2002 er han likevel stolt av hva han fikk gjort for Benidorm og fremhever innsatsen til administrasjonen han hadde rundt seg.

Pedro Zaragoza døde 1. april 2008 i hjembyen Benidorm.

Fakta om Benidorm:

Ved utgangen av 1950 hadde Benidorm ca. 2.700 innbyggere. På ti år økte innbyggertallet til over 6.200, en økning som tiltok utover 1970-, 1980- og 1990-tallet.

I dag bor det over 66.000 mennesker i den populære feriebyen. På grunn av en stor andel utlendinger som ikke registrerer bopel hos kommunen, regner man imidlertid med at det reelle tallet (mesteparten av året) ligger på rundt 100.000 innbyggere. Under sommermånedene øker befolkningen betraktelig.

De første turistene kom til Benidorm i bil på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. I 1967 ble flyplassen i Alicante åpnet, med satsing på charterreiser fra blant annet Storbritannia. Benidorm er i dag en av de største turistbyene ved Middelhavet og har over 11 millioner besøkende i året.