Da Franco døde i 1975, ble Spania gradvis omformet til et moderne demokrati. Etter å ha tapt to ganger til Adolfo Suarez og UCD i 1977 og 1979, kunne endelig PSOE og Felipe Gonzalez stifte regjering etter valget i 1982.

Da Franco døde i 1975, ble Spania gradvis omformet til et moderne demokrati. Etter å ha tapt to ganger til Adolfo Suarez og UCD i 1977 og 1979, kunne endelig PSOE og Felipe Gonzalez stifte regjering etter valget i 1982.

Gonzalez skulle bli Spanias lengst sittende demokratisk valgte statsminister. Men hans popularitet sank brått etter avsløringene av de illegale antiterrorenhetene GAL på første halvdel av 1990-tallet.

De spanske velgerne hadde store forventninger til Felipe Gonzalez da han inntok statsministerstolen i 1982. Den nye regjeringssjefen svarte med umiddelbart å sette i gang sosiale og økonomiske reformer: Skoleverket forbedres, universiteter dannes, det spanske trygdesystemet ser sin spede begynnelse, over 200 statlige bedrifter blir privatisert, og mange nye arbeidsplasser blir skapt.   

Ved valget i 1986 vinner Gonzalez igjen lett. Samme år leder han Spania til EU medlemskap. I 1989 vinner sosialistene sitt tredje valg på rad, men partiet som har dominert fullstendig siden 1982, begynner så smått å merke konkurransen fra det nyreformerte Partido Popular. Det blir allikevel nok en valgseier i 1993, nå riktignok med hjelp av et knippe mindre nasjonalistpartier fra Katalonia og Baskerland.  

GAL avsløringene
På begynnelsen av 1990-tallet hadde en gruppe journalister fra ”El Mundo”, startet en undersøkelse rundt rykter om at Gonzalezregjeringen skulle ha støttet og finansiert illegale antiterrorenheter i kampen mot ETA på 80-tallet. Etter hvert fulgte avsløringene av GAL – Grupos Antiterroristas de Liberacion -, og både Felipe Gonzalez og PSOE skulle gå en tung tid i møte.     
 

GAL var rene dødsskvadroner for det meste virksomme i Baskerland på fransk side, hvor ETA ledelse stort sett befant seg. Skvadronene, som hovedsakelig besto av leiesoldater og politimenn, begikk minst 27 drap i perioden fra 1983 til 1987, i tillegg til utallige kidnappinger og attentater. Ifølge den irske skribenten Paddy Woodworth, er det i ettertid slått fast at en tredjedel av ofrene ikke hadde beviselig forbindelse til ETA.    

Regjeringsskifte
Statsministeren og PSOE var sterkt svekket etter GAL avsløringene. Felipe Gonzalez, som hadde vært Spanias ”sterke mann” i over et tiår, stiller til nok et valg. Men nå fordi partiet angivelig mangler alternative kandidater. Ved valget i 1996 var det imidlertid klart at spanjolene ønsket et maktskifte, og da stemmene var opptelt, kunne Jose Maria Aznar danne historiens første PP regjering.

Mange historikere og samfunnsvitere har påpekt at Spania var modent for et regjeringsskifte i 1996. For mange år med politisk ”enevelde” er ikke nødvendigvis synonymt med demokrati. I kjølvannet av GAL avsløringene fulgte en rekke korrupsjonsanklager mot Gonzalezregjeringen, som de påfølgende årene fikk et svare strev med å rydde opp etter seg.     

Felipe Gonzalez etterlot seg en bittersøt arv. På en side hadde han modernisert og industrialisert Spania. Landet som for få år siden hadde tilhørt Europas bakevje, var blitt til en internasjonal stormakt. På en annen side hadde GAL avsløringene og korrupsjonsanklagene påført det spanske demokratiet en kraftig ”slagside”. Og enda verre skulle det bli etter de påfølgende rettssakene.   

Oppgjøret
”Hvorfor skal vi miste nattesøvnen på grunn av et fenomen som har forekommet i Spania, akkurat som det har gjort i Frankrike og Tyskland og alle andre demokratiske land? Skitne triks er normalt veldig mange steder”. Skal eks statsministerfrue Carmen Romero ha uttalt til forsvar for sin ektemann Felipe Gonzalez i 1997.

Gonzalez selv havnet for øvrig aldri på tiltalebenken. Men det gjorde mange av hans nærmeste medarbeidere, deriblant tidligere utenriksminister Jose Barrionuevo Peña og tidligere sjef for statens sikkerhetstjeneste, Rafael Vera. Ingen PSOE ledere, med unntak av Ricardo Garcia Damborenea, har noen gang innrømmet ansvar for GAL.

Men kan Gonzalez ha vært uvitende om det som foregikk? Mange spanjoler har vondt for å tro at dette kan være tilfelle, og holder Gonzalez moralsk ansvarlig. Det har vært påpekt at påtalemyndigheten unnlot å tiltale den tidligere statsministeren for å unngå en svekket internasjonal tillit til Spanias nydemokratiserte politiske institusjoner.

Ettervirkningene
Gonzalezregjeringen var den første regjeringen i Spania på 45 år som ikke var infisert av Franco. Dette en av årsakene til at spanjolenes forventninger til Gonzalez i sin tid var så høye. Skuffelsen blant de spanske velgerne var derfor stor da de måtte innse at heller ikke denne regjeringen hadde ”rene hender”.   

GAL avsløringene ble et alvorlig tilbakeslag for PSOE, Gonzalez, og ikke minst for det spanske demokratiet. Ikke bare hadde regjeringen finansiert illegale dødsskvadroner. Regjeringsmedlemmene sørget i tillegg for å legge alle mulige hinder i veien for den påfølgende etterforskningen

PSOEs omdømme ble ikke mye bedre etter at plottet mot ”El Mundo” redaktør, Pedro J. Ramirez, ble kjent. En profilert advokat og flere PSOE medlemmer ble dømt til opp til fire års fengsel for å ha betalt en prostituert for dope ned Ramirez, for så å forsøke å lage en sexfilm. Filmen skulle brukes til å presse ”El Mundo” redaktøren til å trappe ned GAL undersøkelsene.

Trist avslutning
Felipe Gonzalez fikk en trist avslutning på en lang og begivenhetsrik politisk karriere. Mannen som har blitt satt i bås med Francois Mitterand og Helmut Kohl, og som i sin tid uttalte at: ”Demokratiet må forsvares for en hver pris”, ble til slutt selv anklaget for å bryte med demokratiets prinsipper.
 

Det skulle gå to valgperioder og åtte år før velgerne igjen, i 2004, ga sin tillitt til PSOE. GAL, til tross for sine brutale metoder, klarte aldri å stoppe ETAs terror. Snarere bidro de til en økt oppslutning rundt terrororganisasjonens sak, har forskere hevdet i ettertid.