Det har nå gått 30 år siden Caso Almería. Caso Almeria er historien om tre unge menn som reiste på ferie til Pechina i Almería og ble torturert til døde av det spanske politiet. Dette er et av Spanias histories verste eksempel på brutalitet utført av politiet da de feilaktig identifiserte de tre unge mennene som ETA-terrorister.

Luis Cobo Mier, Juan Mañas Moreales og Luis Montero García arbeidet nord i Spania. De hadde tatt fri en langhelg for å dra til Pechina, hvor Juans yngre bror skulle feire første kommunion.
Hans to venner var glade for å få bli med til Almería og bli kjent med stedet som ligger tusen kilometer fra det grønne og frodige Nord-Spania.

Attentat
7. Mai, 1981 i Madrid. Tre ETA-terrorister angriper militærsjef, general Joaquín Valenzuela. Generalen ble alvorlig skadet i angrepet og tre av hans medarbeidere ble drept. På nasjonale nyheter ble det vist bilder og navn av de tre ETA-terroristene som sto bak angrepet. Mazusta, Bereciartúa og Goyenechea Fraudúa.

8. Mai, 1981
Juan Mañas som var født og oppvokst i Pechina i Almería, ønsket å vise frem byen til sine to venner fra Nord-Spania. De var også invitert til å delta på hans lillebrors første kommunion.
De hadde leid en Ford Fiesta i Puertollano, Ciudad Real, etter at deres egen bil havarerte på reisen sørover.
En mann som hadde sett tv-bildene av ETA-terroristene, gjenkjente feilaktig de tre vennene som de tre terrormistenkte i Madrid.
Mannen ringte politiet og varslet dem om at de ettersøkte terroristene var på vei sør-over i en Ford Fiesta.
Det ble satt i gang omfattende søk for å finne bilen.

De tre guttene var ikke kjent med at det hadde vært et attentat mot general Valenzuela siden de hadde reist hele dagen.
Vel fremme i Almería ble vennene tatt med på omvisning i området, og de stoppet for å handle i en lokal butikk.
Bilen deres ble observert parkert på hovedgaten i Roquetas de Mar og politiet ble varslet.
Mañas, Montero og Cabo ble arrestert klokken 21.05.
De motsatte seg ikke arrestasjonen siden de var overbeviste om at det hadde skjedd en misforståelse.

Torturert og drept
Dagen etter blir likene av de tre unge mennene funnet i en utbrent bil litt utenfor hovedveien fra Gérgal i Almería.
Politiaksjonen ble ledet av oberst Carlos Castillo Quero, som sammen med elleve andre politibetjenter brakte de mistenkte til en forlatt politistasjon i Casafuerte, hvor de uskyldige mennene ble torturert gjennom natten.
Den enorme feiltakelsen ble oppdaget den følgende dagen, men på det tidspunktet var de tre unge mennene allerede døde.

Dekket sporene
Etter å ha oppdaget feilen prøvde politiet å dekke over alle spor.
De skar opp de tre unge mennene for å få dem plassert inn i bilen og skjøt på likene for at det skulle se ut som om at det hadde vært skuddveksling.
Deretter tok de bilen med seg, skjøv den utfor veien, ned i et juv, og satte fyr på den.

10. mai, 1981
Den offisielle versjonen som ble offentliggjort 10. mai 1981, var at de tre ETA terroristene hadde omkommet i en skuddveksling mot politiet.
Castillo hevdet at de var bevæpnet, hadde motsatt seg arrestasjon og at de ikke hadde identifikasjonspapirer da de ble satt i varetekt.

Han sa at de tre guttene ble satt i håndjern og fraktet til Madrid med bil. Underveis til Madrid klarte de å overmanne politimannen som kjørte bilen og de prøvde å rømme. Videre forklarte han at de tre hadde dødd i en trafikkulykke etter at offiserene ble tvunget til å skyte på bilens hjul da de forsøkte å unnslippe. Politimannen klarte å komme seg ut av bilen før den kjørte av veien.
Juan José Rosón som var innenriksminister på den tiden, repeterte denne versjonen i parlamentet til tross for at pressen allerede hadde skrevet at de tre likene var funnet utbrente, uten bein eller armer og med tydelige kulehull både forfra og bakfra.

Dommen
28. Juli 1981, blir tre politimenn dømt for tortur og drap, for å være strafferettslig ansvarlig for drapet på de tre unge mennene.
Oberst Carlos Castillo Quero og to av hans politimenn ble funnet skyldig i tortur og drap, og måtte betale en oppreisning på 3 millioner pesetas til hver av ofrenes familier. Det er omtrent 18.000 euro.
Ingen av de andre politimennene ble dømt for handlingene.
Advokaten som representerte familien til de tre ofrene, Darío Fernández, ble truet på livet og måtte gå i skjul.
I 1984 blir oberst Castillo Quero, av Høyesterett, dømt til 24 års fengsel. Løytnant Cómez Torres ble dømt til 15 års fengsel og politimann Fernández Llamas ble dømt til 12 års fengsel.
Fullførelsen av straffen ble aldri slik den skulle siden de fikk sone ved et militært fengsel i stedet for et ordinært spansk fengsel og de mottok millioner av pesetas, fra det offentlige pensjonsfondet ved det spanske justisdepartementet, Ministerio del Interior.

Castillo Quero ble løslatt i 1992 etter å ha sonet tre fjerdedeler av dommen på 24 år, og døde to år senere av naturlige årsaker i sitt hjem i Cordoba.

I dag, 30 år etter, finnes det åtte politimenn som ikke har blitt dømt for torturen og drapene de utførte.

De tre unge mennenes familier har ved flere anledninger søkt om at de tre unge mennene skal bli kategorisert som terrorofre. De har enda ikke fått svar.