Dr. Mirko Alavena, nevrolog ved Quirónsalud Torrevieja, svarer på de vanligste spørsmålene om ulike typer demens hos eldre og gir råd om hvordan man kan leve med sykdommen.

Hvilke typer demens finnes det?

«Demens er tap av mentale evner på grunn av skade på hjernen, noe som resulterer i manglende evne til å leve et selvstendig liv», forklarer Dr. Alavena.

Skader på hjernen kan ha ulike årsaker, men de vanligste hos eldre er nevrodegenerative sykdommer og vaskulære lesjoner.

Hva er symptomene på de ulike typene demens?

Spesialisten ved Quirónsalud Torrevieja legger vekt på følgende typer demens:

Alzheimers

Den vanligste nevrodegenerative sykdommen som forårsaker demens hos eldre, er Alzheimers, der hovedsymptomet er hukommelsestap.

Til å begynne med er det korttidshukommelsen som rammes, men etter hvert svekkes også andre tankefunksjoner som språk, resonnering, håndtering av gjenstander osv.

Det finnes mange andre nevrodegenerative demenssykdommer der hukommelsen ikke påvirkes like markant, men der andre hjernefunksjoner påvirkes. For eksempel frontotemporal demens, som påvirker språk og resonnering. Lewylegeme-demens, som gir fluktuasjoner og hallusinasjoner, demens assosiert med Parkinsons sykdom, posterior kortikal atrofi, primær progressiv afasi …

Vaskulær demens

Det finnes også vaskulær demens, som forårsakes av infarkter og/eller blødninger som ødelegger spredte områder i hjernen, og som kan ha svært varierte symptomer som vanligvis utvikler seg forskjøvet i tid.

Andre mindre vanlige former for demens skyldes normotensiv hydrocephalus, svulstlesjoner eller blødninger utenfor hjernen, autoimmune sykdommer, prionsykdommer, atypisk parkinsonisme, Wernicke-Korsakoff osv.

Hva er årsakene til de ulike typene demens i den eldre befolkningen?

Den vanligste årsaken er nevrodegenerativ, som ligger til grunn for sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, frontotemporal demens, demens med Lewy-legemer, atypisk parkinsonisme osv. Selv om man vet at det finnes avleiringer av unormale proteiner som forgifter og ødelegger nevronene, er det ikke klart hva som utløser dem.

Den nest vanligste årsaken er vaskulær, som er relatert til hjerneinfarkter eller blødninger på grunn av progressiv opphopning av lesjoner i blodårene. De kan være relatert til vaskulære risikofaktorer som kan behandles (blodtrykk, kolesterol, diabetes, røyking), men det finnes også andre ikke-modifiserbare faktorer.

Andre mindre vanlige årsaker er normotensiv hydrocephalus hos voksne, hjernesvulster og hematomer utenfor hjernen, prionsykdommer eller autoimmune sykdommer. Kronisk syfilisinfeksjon blir også stadig sjeldnere.

Hvordan diagnostiseres og utredes de ulike typene demens hos eldre?

Demens kan diagnostiseres ved hjelp av et kort intervju med pasienten. Begynnende tilfeller («mild kognitiv svikt») krever imidlertid noen ganger en mer omfattende vurdering av kognitive funksjoner for å oppdage, bekrefte og kategorisere dem.

Når kognitiv svikt er bekreftet, må det tas bildeundersøkelser (CT, MR) og analytiske tester for å utelukke lesjoner som svulster, blødninger, infarkter, vitaminmangel, metabolske forandringer eller infeksjoner.

Nevrodegenerative sykdommer kan bare verifiseres ved mikroskopisk observasjon av hjernevev, noe som ikke er mulig i levende live uten at pasienten skades.

Det finnes nå nukleærmedisinske tester (SPECT og PET) og spinalvæskeundersøkelser (spinalpunksjon) som kan påvise både tap av aktivitet i ulike områder av hjernen og avleiring av enkelte unormale proteiner i hjernen. Disse testene kan gi større sikkerhet når det gjelder å stille diagnosen nevrodegenerativ sykdom.

Hvilken innvirkning har demens på livskvaliteten til eldre og deres omsorgspersoner?

Det avhenger av mange faktorer, blant annet tidligere personlighet og miljø.
Noen demenssyke kan være veldig føyelige og blide, mens andre kan være krevende og til og med aggressive. Selv om de har samme diagnose.

Vanligvis benekter Alzheimer-pasienter at hukommelsen er svekket, men de gjør feil, forlegger ting og klandrer til og med pleierne. Noen ganger kan de også forlate hjemmet og vandre rundt uten mål og mening. De er svært sårbare for ondsinnet bedrageri. De kan også være involvert i ulykker i hjemmet eller feilmedisinering.

Ved frontotemporal demens kan det være personer som er i stand til å tilbakevise og argumentere med korrekt informasjon, men som oppfører seg helt uhensiktsmessig og noen ganger til og med farlig. Det finnes tilfeller der de ødelegger for sine eiendeler før man i det hele tatt får mistanke om at de har et problem.

Ved Lewy body-demens kan hallusinasjoner av personer være svært bekymringsfulle. Det er svingninger som forvirrer omsorgspersoner, ettersom de kan ha dager med tilsynelatende klarhet avbrutt av dager med tydelig desorientering. De er også ofte forbundet med søvnforstyrrelser, slik at de sover om dagen og er urolige om natten. Balanseproblemer og fall er også vanlig.

Vaskulære demenssykdommer kan ha svært forskjellige symptomer, ettersom de avhenger av hvor i hjernen lesjonene oppstår, forklarer Alavena.