De fleste ser Costa Blanca fra bilen eller fra solsengen. Men mye av det beste på kysten ligger der bilen enten ikke kommer til eller ikke får parkert: langs gamle jernbanetraseer, rundt rosa saltsjøer og på flate kystveier mellom byene. På en elsykkel åpner disse stedene seg, og avstanden slutter å være en grunn til å bli hjemme. Her er noen turer som er verdt en full lading.

De gamle jernbanene: Vías Verdes

De grønne veiene, Vías Verdes, er nedlagte jernbanelinjer som er gjort om til gang- og sykkelstier. De har én egenskap som gjør dem som skapt for elsykkel: den slake stigningen. Et tog tålte aldri bratte bakker, så traseen klatrer jevnt og forsiktig.

Nærmest storbyen ligger Vía Verde del Maigmó, en 22 kilometer lang strekning mellom Agost og Tibi på den gamle linjen som en gang skulle knytte Alcoy til Alicante. Den går gjennom tunneler og over viadukter, forbi vinmarker og opp mot fjellsiden av Sierra del Maigmó, og er skiltet for både syklister og fotgjengere. Med motorstøtte blir den lange, jevne stigningen en fornøyelse i stedet for en prøvelse.

Rundt saltsjøene ved Torrevieja

Torrevieja har sin egen vía verde langs det gamle saltsporet, og rundt de to lagunene, Laguna Salada og Laguna de La Mata, går det flate sykkelruter gjennom naturparken. Underlaget er lettkjørt, terrenget nesten helt uten stigning, og på riktig tid av året står det flamingoer i den rosa saltsjøen. Dette er en tur der poenget ikke er å komme fort fram, men å ha tid til å stoppe. Nettopp derfor passer elsykkelen: du kommer rundt hele runden uten å være sliten når du er tilbake.

Kystveien mellom Albir og Benidorm

Mellom Albir og Benidorm er terrenget flatt, og sykkelinfrastrukturen er nettopp blitt bedre. Sommeren 2026 gjenåpnet Avenida del Albir etter en oppgradering der sykkelfeltet ble lagt på begge sider av veien og bilfeltene smalnet inn for å senke farten. Strekningen binder l’Alfàs del Pi og Albir sammen med Benidorm og er en av hovedårene mellom byene. For den som bor i området, er dette en daglig tur som like gjerne kan tas på sykkel som i bil.

Hvorfor rammen betyr mest på de lange turene

På en kort tur til stranden merker du knapt hvordan sykkelen er bygget. På en tur på to eller tre mil i spansk sommervarme merker du det hele veien. Da handler det ikke om toppfart, men om komfort: sittestilling, en behagelig sadel, og hvor lett det er å komme av og på når du stopper ved en kafé, et utsiktspunkt eller en fugletitteplass.

Her er en elsykkel dame, altså en modell med lav innstegsramme, et undervurdert valg, også for menn. Den lave innstigningen gjør det enkelt å sette føttene i bakken og gå av uten å svinge beinet høyt over en bagasjebrettpakket ramme. På en dag med mange stopp er det forskjellen på en behagelig tur og en tur du gruer deg til å avbryte.

Litt praktisk før du ruller

To ting er verdt å ha med seg. Det ene er reglene: fra 1. oktober 2026 innfører spanske veimyndigheter påbud om hjelm for alle syklister på veier utenfor tettbebyggelse, og en vía verde utenfor byen regnes som nettopp det. En vanlig elsykkel med maks 250 watt og motorstopp ved 25 km/t krever verken registrering eller forsikring i Spania, men hjelmen bør uansett ligge klar.

Det andre er varmen. Et litiumbatteri liker dårlig å stå i direkte sol, så parker i skyggen, og lad helst inne i leiligheten. Og lås sykkelen godt; en elsykkel er et attraktivt tyveriobjekt også her.

Costa Blanca belønner den som senker tempoet. Med motorstøtte i bakken og en ramme du faktisk orker å bruke hele dagen, blir ikke spørsmålet lenger hvor langt det er, men hvor mye du rekker å se.