Vil annullere rettsavgjørelser fra Franco-regimet

Publisert

PSOE mener alle rettsavgjørelser knyttet til politiske fengslinger og henrettelser fra Francos dager bør annulleres. I et nytt lovforslag åpner partiet for å kompensere familiene til regimets ofre og gjøre staten pliktig til å lokalisere og grave opp massegravene der ofrene ligger begravet. Partiet foreslår også å flytte Francos grav fra landets nasjonalmonument over falne etter borgerkrigen, slik at stedet kan bli et reelt minnesmerke for alle spanjoler.

Det spanske arbeiderpartiet (PSOE) vil med det nye lovforslaget sette makt bak kravene i partiets historieminnelov fra 2007 (Ley de Memoria Histórica). Partiet mener alle rettsavgjørelser knyttet til politiske fengslinger og henrettelser fra diktator Francos dager bør annulleres. Det innebærer blant annet at familiene til ofrene kompenseres og at den spanske stat gjøres pliktig til å lokalisere og grave opp massegravene der ofrene ligger begravet.

Partiet vil også innføre reelle sanksjoner mot offentlige institusjoner som ikke følger opp lovens krav om å fjerne Franco-navn og symboler fra gater, plasser og bygninger.

I tillegg vil PSOE, slik partiet har forslått i mange år, flytte diktator Francisco Francos grav vekk fra det nasjonale minnesmerket over falne etter borgerkrigen, et monument som ligger i De falnes dal utenfor Madrid (Valle de los Caídos). En omfattende utredning fra parlamentet konkluderte allerede i 2011 med at flyttingen av Franco var nødvendig dersom monumentet skulle tjene formålet som felles minnesmerke over ofrene fra begge sider under krigen.

Les også: PSOE krever flytting av Franco

 

Mener PP-regjeringen fortier historien

I forbindelse med fremleggelsen av det nye lovforslaget kritiserte PSOEs partilder Pedro Sánchez dagens regjeringsparti for ikke å ha gjort nok for å oppfylle kravene i loven. I en uttalelse til media 3. desember sier Sánchez at Partido Popular har ignorert historieminneloven siden de overtok regjeringsposisjonen i Spania i 2011.

PSOE-lederen var for anledningen på besøk i byen Paterna i Valencia, der fascistene skal ha henrettet nærmere 2.300 personer etter borgerkrigen. Under besøket uttalte Sánchez at de konservative «hadde gjemt seg bak» de formelle formuleringene i loven, uten å ville endre dem og hadde «fortiet» lovens ånd.

 

DNA-register og egen sannhets-kommisjon

PSOE mener også at man i forbindelse med arbeidet med å lokalisere og identifisere ofrene bør opprette et eget DNA-register. I tillegg bør alle statlige dokumenter knyttet til forsvinningssaker som i dag er hemmeligstemplet gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Videre foreslås det at man oppretter en egen «sannhetskommisjon» som har i oppgave å etterforske alle menneskerettsbrudd fra perioden etter krigen og som kan forsvare historieminneloven mot politiske administrasjoner som «bevisst motarbeider den».

Les også:

Tillater ikke åpning av massegrav

PP vil ikke fjerne Franco-navn

 

Inspirert av internasjonal rett

Under besøket i Paterna sa sosialdemokratenes partileder at den nye lovteksten var inspirert av internasjonal rett på området rettferd, sannhet og gjenoppretting etter krig og garantien for at historien ikke skal gjenta seg.

Han betegnet lovforslaget som «en ekte forpliktelse til gjenopprettelse» av Spanias historieminne, et minne som i følge PSOE-lederen hverken tilhører høyre- eller venstresiden i spansk politikk, men alle «demokrater».

Han la videre vekt på at organisasjoner som tilhører foreningen for gjenopprettelse av historieminnet i Spania (Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica, A.R.M.H) lenge har bedt landets politikere om å komme til enighet om en endring av loven i en «positiv ånd».

 

Samarbeid med Baltasar Garzón

PSOEs nye lovforslag ble lagt frem for parlamentet i Madrid den 5. desember. Utarbeidelsen av lovteksten har skjedd i samarbeid med organisasjoner som jobber for gjenoppretting av historien og spanske jurister som tidligere dommer ved den nasjonale domstolen Baltasar Garzón som ble avsatt i 2012 og tidligere statsadvokat for høyesterett José Antonio Martín Pallín.

Eks-dommer Garzón har både før og etter den kontroversielle avsettelsen jobbet for oppklaring av bortføringssaker, tortur og henrettelser begått under Franco. Som dommer var han blant de første til å godkjenne åpninger av massegraver i Spania. Han har også frontet liknede saker i Chile og Argentina.

Les også: Spania må forklare seg om Garzón

 

Historieminneloven

Ley de Memoria Histórica fra 2007 er så langt den første og eneste spanske loven som tar opp spørsmålet om hvordan Spanias betente fortid skal forvaltes. Loven har til hensikt å bidra til å gjenopprette historien og gi oppreisning til de mange ofrene etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende diktaturet (1939-1975). Et av kravene i loven har vært at alle Franco-navn og symboler skal fjernes fra gater og offentlige bygninger i Spania. Da loven ble vedtatt, stemte Partido Popular imot.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter