Pablo Picasso er et av det 20. århundrets største og mest produktive kunstnernavn. Det anslås at han produserte nærmere 50.000 kunstverk, fordelt på malerier, skulpturer, keramikk, tegninger, trykk og tepper, i løpet av sin nesten 80 år lange karriere. Flere av hans bilder verserer i dag på listene over verdens dyreste malerier.
Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Mártir Patricio Clito Ruiz y Picasso, bedre kjent som Pablo Picasso, ble født inn i en småborgerlig familie i Malaga den 25. oktober 1881.
Hans far José Ruiz y Blasco var hobbymaler og virket i mange år som lærer ved forskjellige kunst- og håndverksskoler. Pablo begynte i svært ung alder å tegne og male med sin far som læremester. Allerede som 8-åring skal han ha malt sitt første oljemaleri ”El pequeño picador”.
Det viste seg tidlig at den unge malerspiren hadde et helt spesielt talent, og det gikk ikke lange tiden før han overgikk faren, som da reagerte å overgi alt sitt malerutstyr til sønnen, for så å erklære at hans egen karriere som kunstner var over for alltid.
Til Madrid
På midten av 1890-tallet, etter at hans syv år gamle datter døde av difteri, tar José Ruiz y Blasco med seg familien og flytter til Barcelona. Det var en traumatisk periode for den unge Pablo, men han følte seg snart som hjemme i den katalanske hovedstaden.
Faren fikk seg jobb ved skolen ”La Lonja”, hvor hans enda ikke 14 år gamle sønn klarte opptaksprøven, som ofte tok en hel måned, på en knapp uke. Omtrent samtidig fikk han sitt første egne atelier i form at et rom faren leide til ham.
Etter et par år i Barcelona, ble det bestemt at den unge Pablo skulle sendes til Madrid og La Real Academia de Bellas Artes de San Fernando, landets ledende kunstakademi. Det viste seg imidlertid at Pablo Picasso hadde store problemer med å tilpasse seg en formell utdanningssituasjon, og det gikk ikke lange tiden før han begynte å utebli fra undervisningen.
Men Madrid hadde mye annet å by på enn bare kunstakademiet, og da særlig Pradomuseet, hvor den unge maleren blant annet kunne studere de gamle mesterne Diego Velázquez, Francisco Goya og El Greco. Sistnevnte skal ha gjort størst inntrykk og gitt mest inspirasjon i ettertid.
Til Paris
Etter et endt opphold i Madrid, reiser Picasso i år 1900 for første gang til verdens kunsthovedstad Paris, sammen med vennen Carlos Casagemas. Der ble han snart oppmerksom på både Vincent van Gogh og Paul Gauguin. I de kommende årene var han en del frem og tilbake mellom Paris, Madrid og Barcelona, før han omsider etablerte seg fast i den franske hovedstaden.
I Paris begynte Picasso å vanke i kretsen rundt den amerikanske forfatterinnen Gertrude Stein, som fungerte som en slags samlingspunkt for det unge avantgardistiske kunstnermiljøet i byen. Via Stein traff Picasso Henri Matisse. Det ble innledningen på en livslang vennskap.
En minneutstilling for den avdøde impresjonisten Paul Cezanne i 1907, skal via Pablo Picasso ha bidratt til å forandre kunsthistorien. Cezannes iver etter å vise naturens naturlige geometriske former, kombinert med inspirasjon fra særlig afrikansk kunst, motiverte Picasso, i samarbeid med Georges Braque, til å utvikle kubismen, en stilart som bryter motivene opp i geometriske former.
Introduksjonen av kubismen blir av mange kunsthistorikere i ettertid regnet som en av de viktigste hendelsene i kunsthistorien siden renessansen. De kubistiske malerne fikk en kunstnerisk påvirkningskraft uten sidestykke i det 20. århundrets Europa. Picassos ”Pikene fra Avignon” blir regnet som det første kubistiske maleri.
Guernica
Pablo Picassos politiske synspunkter har vært omdiskuterte. Han ble medlem av det franske kommunistpartiet i 1944, og forble medlem inntil sin død. Men mange av hans samtidige, deriblant Salvador Dali, som for øvrig aldri ble noen god venn av Picasso, har sådd tvil rundt hans kommunistiske synspunkter.
Det som er sikkert derimot, er at Picasso var selverklært pasifist. Han holdt alltid en viss avstand til den katalanske uavhengighetsbevegelsen, selv om har flere ganger i sine yngre år uttrykte sympati. Han forble dessuten nøytral, både under de to verdenskrigene og den spanske borgerkrigen, til tross for at han tok sterk avstand fra Franco og fasismen gjennom sin kunst.
Det faktum kommer best til syne i et av hans aller mest berømte malerier, ”Guernica”. I 1937 lot Franco det krigsforberedende Tyskland få ”prøve ut” ut sine bombefly over den baskiske byen Guernica. Den 26. april tømte mer enn 20 tyske fly sin dødelige last over den lokale sivilbefolkningen, byen ble i praksis jevnet med jorden i angrepet som krevde flere hundre menneskeliv, og som såret langt flere. Det var den daværende spanske regjering, den såkalte 2. republikk, som bestilte bildet til den spanske paviljongen under verdensutstillingen i Paris i 1937.
Picassos maleri ble raskt et symbol på grusomhetene regissert av fascistene under den spanske borgerkrigen. Selv skal kunstneren ha erklært noe sånn som; ”Dette bildet er ikke malt for at det skal henge og dekorere vegger. Det er snarere et instrument til både defensiv og offensiv krig mot fienden”.
Under den andre verdenskrig forble Picasso i Paris, etter at byen ble okkupert av tyskerne. Hans kunst passet imidlertid ikke inn under det som det nazistiske propagandaministeriet regnet som akseptert kunst. Han var derfor forhindret fra å stille ut under krigsårene.
Mange stilarter
Etter krigen skiftet Picasso stil igjen. Kunsthistorikerne deler ofte hans kunstneriske løpebane, særlig de første årene frem til andre verdenskrig, inn i perioder. Årene før 1901, hvor han stort sett arbeidet under farens veiledning, beskrives som hans modningsperiode.
Deretter følger hans ”blå periode” fra 1901 til 1904. Hvor maleriene er preget av blå og blågrønne toner. Bare en sjelden gang benyttet han andre farger for å understreke poenger. Tiggere og prostituerte figurerte ofte som motiver i denne perioden.
Tiden fra 1904 til 1906 kalles for den rosa perioden. Motivene er nå lystigere og det er fargene rosa og oransje som særlig dominerer. Sirkusartister og klovner tilhører favorittene fra denne perioden, som etterfølges av den afrikanskinfluerte perioden fra 1907 til 1909. Hvor Picasso er inspirert av afrikansk kunsthåndverk.
Deretter innledes hans mest kjente periode, kubismen, som er omtalt tidligere i artikkelen. Kunsthistorikerne avgrenser den kubistiske perioden til årene fra 1909 til 1912. Deretter følger den såkalte syntetiske kubismen fra 1912 til 1919.
Etter første verdenskrig og i mellomkrigstiden beskjeftiget Picasso seg med klassisisme og surrealisme. Det er denne perioden som kulminerer med mesterverket Guernica.
Picasso dør
Etter den andre verdenskrig flørtet Picasso med en rekke stilarter, og han var i konstant kunstnerisk utvikling frem til sin død. Mange av kunstverkene han produserte i de siste årene ble ikke anerkjent før etter hans bortgang. Men flere kunsthistorikere har påpekt at Pablo Picasso forespeilet ny- ekspresjonismen i denne perioden, og at han igjen, som så mange ganger før, simpelthen bare hadde vært forut for sin tid og resten av kunstnereliten.
Den 8. april 1973 dør den nesten 92 år gamle Pablo Picasso i Mougins i det sørlige Frankrike, angivelig under et middagsselskap. Hans siste ord skal ha vært; ”drikk for meg, drikk for min helse, dere vet at jeg ikke kan drikke lenger”. Hans kunstneriske arv gjelder blant de mest omfattende i kunsthistorien noensinne.
Andre kjente spanske profiler
+34 69 444 1084
