Forfatteren, journalisten og politikeren Manuel Azaña er en betydningsfull skikkelse i nyere spansk historie. To ganger var han statsminister på begynnelsen av 1930-tallet. Etter det var han president i den andre spanske republikken fra borgerkrigen begynte i 1936 til han flyktet til Frankrike ved Francos maktovertagelse i 1939.  

Forfatteren, journalisten og politikeren Manuel Azaña er en betydningsfull skikkelse i nyere spansk historie. To ganger var han statsminister på begynnelsen av 1930-tallet. Etter det var han president i den andre spanske republikken fra borgerkrigen begynte i 1936 til han flyktet til Frankrike ved Francos maktovertagelse i 1939.  

Manuel Azaña Díaz ble født i Alcalá de Henares den 10. januar 1880. Hans familie tilhørte den øvre middelklassen og hadde en solid økonomi. Moren, Josefina Díaz-Gallo, var husmor. Faren, Esteban Azaña, var eiendomsbesitter, hobbyhistoriker og politiker. I en periode var han ordfører i hjemkommunen. Tidlig på 1880 tallet publiserte han to binds verket ”Historia de Alcalá de Henares”.

Studier
I løpet av 1889 og 1890 dør både Josefina Díaz-Galloog Esteban Azaña. Etter det bosetter søsknene Azaña seg hos bestemoren på farssiden, doña Concepción. Her får den unge Manuel tilgang til bestefaren Gregorios bøker.

Etter å ha fullført videregående med gode karakterer, begynte Manuel Azaña å studere jus ved Real Colegio de Estudios Superiores María Cristina etter ønske fra bestemoren. Studiene blir fullført med toppkarakterer ved la Universidad de Zaragoza i 1898.

I oktober samme år flytter han tilbake til Madrid hvor han innleder doktorgradsstudiet ved la Universidad Sentral. Den 3. april 1900 forsvarer Azaña sin doktorgrad, som hadde ”massenes ansvar” som tema. Også på doktorgraden får han toppkarakteren – sobresaliente.

Tidlig karriere
I sin tidlige akademiske karriere beskjeftiger Azaña seg med sosiale problemstilinger og sosialismen, samt Frankrike og Storbritannias historie. Samtidig er han opptatt av å begrense kirken og katolisismens makt i Spania.

I 1901 begynner han å levere skriftlige bidrag til magasinet ”Gente Vieja” under pseudonymet Salvador Rodrigo. To år senere flytter han tilbake til Alcalá de Henares for å ta seg av familiens forretninger sammen med broren Gregorio.

Omtrent samtidig begynner han å arbeide med en selvbiografisk roman med titelen ” La vocación de Jerónimo Garcés”. Han fortsetter dessuten sin journalistiske virksomhet og leverer hyppige bidrag til den lokale avisen ”La Avispa”, som broren nylig hadde grunnlagt sammen med noen venner.

Inn i politikken
På begynnelsen av 1900-tallet blir Manuel Azaña stadig mer politisk aktiv og innen 1910 har han blitt en betydelig størrelse innen opposisjonen. Etter å ha fått et stipend studerer han i Paris fra 1911 – 1912. I 1916 blir han sendt til Frankrike og Italia, for å studere forholdene ved fronten under den første verdenskrig.

I 1913 melder Azaña seg inn i el Partido Reformista hvor han blant annet sammen med filosofen Jose Ortega y Gasset danner la Liga de Educación Política (forbundet for politisk utdannelse). Fem år senere etablerer han partiet la Unión Democrática Española. Etter et par mislykkede forsøk på å få en plass i parlamentet, forlater han politikken for en stund på begynnelsen av 20-tallet.

I et par år dedikerer den unge juristen seg utelukkende til journalistikken. Først som utenrikskorrespondent i Paris. Deretter virker han i en periode som skribent i La Pluma, før han får jobben som redaktør i magasinet ”España”.

Da Primo de Rivera, grunnleggeren av la Falange, blir utnevnt til statsminister i 1923 blir grunnloven tilsidesatt og nasjonalforsamlingen oppløst uten nevneverdig motstand. Dermed har Spania blitt et militærdiktatur. Dette motiverer Azaña til å forlate el Partido Reformista for så å starte partiet Acción Republicana i 1925, samme år utgir han de litterære verkene ”El jardín de los frailes” og ”Ensayos sobre Valera”.

Den andre republikken
Riveras diktatur faller sammen da den andre spanske republikken proklameres den 14. april 1931. Manuel Azaña utnevnes til krigsminister i den nye provisoriske regjeringen. Senere blir han utnevnt til president i ministerrådet.

Da statsminister Niceto Alcalá Zamora forlater republikken på grunn av uoverensstemmelser angående forholdet mellom kirke og stat i 1931, blir Azaña utnevnt til sjef for en regjering bestående av sosialister og venstreorienterte republikanere. Et omfattende reforprogram, som blant annet omfattet legalisering av sivile ekteskap og muligheter for å skille seg, blir innført under hans ledelse.

Samtlige reformer blir møtt med stor skepsis av den politiske høyresiden. Den økonomiske depresjonen som fulgte av børskracket i USA i 1929, setter imidlertid en stopper for den nye statsministerens sosiale reformer, og i 1933 må Azaña se seg slått av høyresiden i det nasjonale valget.

Etter valgnederlaget slås Acción Republicana sammen med en rekke andre mindre radikale partier under navnet Izquierda Republicana i 1934. Samme år deltar Azaña, som anser høyresidens valgseier som en seier for fascismen i Spania, i la Revolución de Octubre (oktoberrevolusjonen). Noe som medfører at han må tilbringe en periode i fengsel.

Republikkens fall
Da han slipper ut danner eks statsministeren el Frente Popular – som omfatter alle de politiske sammenslutningene på den spanske venstresiden. Unionen viser seg å være suksess og resulterer i valgseier ved valget i februar 1936.

For andre gang inntar Manuel Azaña statsministerembetet, for så å bli utnevnt til president i Den andre spanske republikken i mai samme år. Noe av det første han gjør i kraft av sin nye posisjon er å gjennoppta reformprogrammet han hadde påbegynt noen få år tidligere.

Hans regjeringstid skal imidlertid ikke vare lenge. I juli 1936 gjennomføres et høyreorientert statskupp ledet av en rekke generaler, deriblant Fransisco Franco. Kuppet innleder den spanske borgerkrigen. Azañas republikanske regjering går nesten umiddelbart i en slags oppløsning da det viser seg som en umulighet å holde de venstreorienterte kreftene sammen på grunn av omfattende interne konflikter.

I 1937 publiserer den kupprammede presidenten sine personlige refleksjoner over den spanske borgerkrigen i form av verket ”La velada en Benicarló”. Da borgerkrigen ender med nederlag for republikanerne i 1939, ser Manuel Azaña seg nødt til å flykte til Frankrike på lik linje med svært mange av sine landsmenn.

Dør i Frankrike
Etter at Franco overtar makten blir Azaña umiddelbart stemplet som ”fiende av militæret, religionen og fedrelandet” og som ”seksuell pervers, frimurer og marxist”. Ifølge en ny lov innført av Francoregimet blir alle hans eiendeler i Spania beslaglagt og han blir ilagt en bot på 100 millioner pesetas.

Den spanske eks presidenten forblir i den Collonges i Frankrike frem til november da frykten for at nazistene skal innvadere de nordlige delene av landet blir for stor. Deretter flytter han sammen med familien sørover til Pyla-sur-Mer i nærheten av Bordeaux.

På nyåret 1940 rammes Azaña for andre gang i løpet av et år av alvorlig influensa. Legene oppdager etter hvert omfattende defekter i hjertesystemet. Den 3. november samme år dør Manuel Azaña etter flere månders sykeleie i Montauban i Frankrike.