Profil – Joan Miró

Publisert

Den spanske maleren, skulptøren og keramikeren Joan Miró er et av de største navnene innen moderne spansk kunsthistorie. Miró har blitt koblet til både surrealismen og dadaismen, og uttrykte ved flere anledninger forakt for den tradisjonelle malerkunsten.

Joan Miró i Ferrà ble født i Barcelona den 20. april 1893. Hans far, Miquel Miró i Adzeries, var gullsmed og klokkemaker og hadde en forretning i nærheten av Plaza Real. Hans mor, Dolors Ferrà i Oromí, var opprinnelig fra Mallorca.

På oppfordring fra faren begynte den unge Joan Miró å studere handel og økonomi. Samtidig fulgte han kveldskurs på kunst og designskolen Escuela de la Llotja. Der ble han influert av lærerne Modest Urgell og Josep Pascó.

Som 17-åring avsluttet Miró handelsstudiet og begynte å jobbe i et apotek. Etter to år måtte han imidlertid trekke seg tilbake fra arbeidslivet på grunn av et mentalt sammenbrudd. Deretter fulgte en rolig periode i familiens hus i den katalanske landsbyen Montroig.

Karrieren begynner

Da Joan Miró etter en stund kom tilbake til Barcelona var han fast bestemt på å bli kunstmaler. Noe foreldrene motvillig måtte akseptere. Dermed begynte Miró å studere ved kunstakademiet under ledelse av Francesc d’Assís Galí i Fabra.

Samtidig fikk han tegneopplæring hos den katalanske kunstnerorganisasjonen ”El Cercle Artístic de Sant Lluc”, hvor han ble kjent med andre kunstnere som Josep Francesc Ràfols, Sebastià Gasch, Enric Cristòfor Ricart og Josep Llorens i Artigas. Sammen med disse etablerte han bevegelsen ”La Agrupación Courbet” i 1918.

Samme år holder han sin første offisielle utstilling i Galerías Dalmau de Barcelona, hvor 64 av hans tidligste malerier ble presentert. Selv om Miró i begynnelsen tydelig var påvirket av størrelser som Vincent van Gogh, Paul Cezanne og Pablo Picasso, utviklet han tidlig sin egen særpregede stil.

Til Paris

Joan Miró ble allerede i begynnelsen av karrieren oppmerksom på kunstnerkretsen som holdt til i området rundt Montmartre i Paris. I 1920, som 27-åring, gjorde han sin første reise til den franske hovedstaden, som den gangen var verdens udiskutable kunstmetropol.

Etter den første Paristuren, reiste han tilbake for å tilbringe sommeren i familiens hus i Montroig. Deretter gikk ferden tilbake til Paris. Denne gangen for å bosette seg. Snart ble Miró kjent med den spanske skulptøren Pablo Gargallo, som tilbød seg å låne bort atelieret sitt for vinteren.

I slutten av april 1921 åpner Miró sin aller første utstilling i Paris i la Galerie La Licorne. Utstillingen, som fikk svært gode kritikker til tross for at ingen verker ble solgt, ble Mirós inngangbillett til kunstnerkretsen på Montmartre, hvo han fortløpende ble kjent med andre kunstnere som André Masson, Max Jacob og Pablo Picasso. Sistnevnte ble så imponert av sin landsmann at han nesten umiddelbart kjøpte Mirós selvportrett fra 1919, senere kjøpte han også ”Bailarina española” fra 1921.

Introdusert for surrealismen

Fra 1921 til 1922 konsentrerer Miró seg om et av sine hovedverker ”La masía”. Av økonomiske årsaker anstrenger han seg for å få maleriet solgt. Til slutt får han et tilbud på fem tusen franc via Jacques Viot i galleriet Pierre. Kjøperen viser seg å være den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway.

Mens Miró arbeider i Gargallos atelier i Paris, kommer han i kontakt med dadaismen og senere surrealismen. Influert av disse retningene begynner han å forandre stil. I midten av juni 1925 innleder han en utstilling i Galleri Pierre, hvor han presenterer 16 malerier og 15 tegninger.

En stor gruppe surrealister er invitert til åpningen, og samtlige har svart ja på innbydelsen. Utstillingen ble en stor suksess og trakk daglig fulle hus i løpet av de to ukene den varte. I motsetning til tidligere utstillinger ble det nå også avkastning på salget.

I 1925 maler Miró ”Carnaval de Arlequin”, et rent surrealistisk verk, som stilles ut og oppnår stor popularitet på den kollektive surrealistutstillingen Peinture surréaliste i Galleri Pierre samme år.  ”Carnaval de Arlequin” blir i ettertid regnet som innledningen på Mirós surrealistiske periode.

På egne ben

På siste halvdel av 20-tallet oppstår både kunstneriske og politiske stridigheter i surrealistbevegelsen. Dette medfører at en stadig mer individualistisk Miró sakte, men sikkert, begynner å trekke seg tilbake. Selv om han fortsatt deler surrealistenes syn på estetikk.

I 1930 utstiller Miró nok en gang i Galleri Pierre. Deretter reiser han til New York for sin første separatutstilling på det amerikanske kontinentet. Utstillingen, som hadde hovedvekt på verker fra perioden 1926 – 29, ble en suksess.

Sommeren 1930 hadde Miró påbegynt en serie malerier ved navn ”Construcciones”. Et drøyt år senere ble disse utstilt i Paris. Den verdensberømte danseren og koreografen Léonide Massine, ble så imponert at han foreslo at den spanske maleren skulle ta seg av dekoreringen til balletten ”Jeux d’enfants”.

I januar 1932 reiste Joan Miró til Monte Carlo for å ta fatt på oppdraget. Balletten reiste verden rundt med stor suksess i viktige byer som Paris, New York og London, i tillegg til at den ble satt opp i Gran Teatro del Liceo i Mirós hjemby Barcelona.

Miró fortsatte pendlingen til Paris, men var nå mer eller mindre fast bosatt i Barcelona, hvor han sammen med Joan Prats, Joaquim Gomis og Josep Lluís Sert, dannet Amics de l’Art Nou – venner av den nye kunsten. En organisasjon som skulle fremme moderne internasjonal og katalansk kunst.

Etter å ha malt motivet til plakaten ”¡Ayudad a España!”, en støtteerklæring til den republikanske regjeringen, representerer Miró den spanske republikken under verdensutstillingen i Paris i 1937, sammen med blant andre Pablo Picasso, Alexander Calder, Julio González og Alberto Sánchez.

Mirós bidrag ”El Segador”, som forestilte kollektiviteten i det katalanske folkets kamp mot fascistene, forsvant under avviklingen av utstillingen. Maleriet har aldri kommet til rette, og i dag finnes det bare enkelte svart-hvitt fotografier av verket.

Til Mallorca

På midten av 40-tallet begynner Miró å eksperimentere med keramikk sammen med vennen, keramikeren og kunstkritikeren Josep Llorens i Artigas. Omtrent samtidig innleder han også karrieren som skulptør. Senere uttalte han at de nye uttrykksformene ga han ny og viktig kunstnerisk inspirasjon.

I 1956 flytter den katalanske kunstneren til sin mors hjemtrakter på Mallorca, som skulle bli hans base for resten av livet. I hovedstaden Palma disponerer han et stort atelier. Joan Miró har nå blitt et stort navn i den internasjonale kunstverdenen, og fra sitt hjem på Balearene reiser han verden rundt og stiller ut.

I 1975 etableres  La Fundación Joan Miró i Barcelona. En samling som inneholder mer enn 10.000 verker av Joan Miró. Ideen til stiftelsen fikk Miró i 1968. Motivasjonen var et ønske om å promotere moderne kunst, samtidig som han ville garantere at hans kunst alltid skulle være tilgjengelig for publikum. I 1979 ble Joan Miró utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Barcelona.

I sine senere år ble Miró rammet av en hjertesykdom. I begynnelsen av desember 1983 legges han inn på sykehus med pustevansker, bare et par uker senere, nærmere bestemt den 25. desember, blir han funnet død i sin seng i sitt hjem i Palma de Mallorca.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...





Nyttig å vite:

Relevante nyheter