11.7 C
Alicante
30.4 C
Málaga
20.1 C
Las Palmas de Gran Canaria

Profil – Fransisco Ayala

Forfatteren Francisco Ayala var en av Spanias viktigste og mest innflytelsesrike intellektuelle i det 20. århundre. Ayala var mest kjent for sine romaner og noveller. Men han var også en betydelig forsker innenfor feltet sosiologi.   

Forfatteren Francisco Ayala var en av Spanias viktigste og mest innflytelsesrike intellektuelle i det 20. århundre. Ayala var mest kjent for sine romaner og noveller. Men han var også en betydelig forsker innenfor feltet sosiologi.   

Francisco Ayala García-Duarte ble født i Granada i 1906. Hans mor var kunstner og hans far forretningsmann. Som 16 åring flyttet den unge Francisco til Madrid for å studere juss, filosofi og litteratur. Allerede på midten av 1920-tallet kom hans to første romanerTragicomedia de un hombre sin espíritu” og Historia de un amanecer”.

Etter noen år i Madrid reiste Ayala videre til Berlin for å fortsette studiene. Da han kom tilbake til Spania fullførte han sin doktorgrad og fikk en stilling som professor i sosiologi og statsvitenskap ved universitetet i Madrid, et embete han besatt frem til 1936. Ayala var en ivrig bidragsyter til tidsskriftene ”Revista de Occidente” og ”Gaceta Literaria” i tiden før den spanske borgerkrigen.

Eksil
Francisco Ayala var på reise i Latin-Amerika sammen med sin kone og sin datter da den spanske borgerkrigen brøt ut. Etter å ha mottatt nyheten om krigsutbruddet reiste han umiddelbart tilbake til Spania hvor han stilte seg til tjeneste som offentlig funksjonær for den spanske republikken.

Da republikken falt og Spania havnet i hendene på Franco og fasistene, reiste Ayala i eksil til den argentinske hovedstaden Buenos Aires, hvor han underviste i sosiologi på La Universidad de La Plata fra 1939 til 1950. Samtidig arbeidet han blant annet for tidsskriftet ”Sur” og avisen ”La Nación”. Han grunnla også det litterære tidsskriftet ”Realidad” under Argentinaoppholdet.

På 50-tallet flyttet den spanske forfatteren videre til Puerto Rico. Der underviste han ved det juridiske fakultetet på universitetet og grunnla det litterære tidsskriftet ”La Torre”. Fra Puerto Rico reiste Ayala videre til USA hvor han foreleste om spansk litteratur ved en rekke universiteter, deriblant Princeton.

Under USA-oppholdet opprettholdt han tette intellektuelle og kulturelle bånd til Puerto Rico, som hadde blitt et yndet tilfluktssted for spanjoler som måtte rømme fra sitt krigsherjede land. Blant Ayalas landsmenn i det latinamerikanske landet var cellisten Pau Casals og poeten Juan Ramón Jiménez.

Den spanske borgerkrigen og det påfølgende diktaturet rammet Ayalafamilien hardt. Både forfatterens bror og far ble drept under krigen. Faren ble fengslet og henrettet, mens broren ble skutt som desertør. Fransisco Ayala skal på et tidspunkt ha uttalt at han var beredt til å ta livet av sin datter og sin kone for å forhindre at de skulle bli tatt til fange.

Tilbake til Spania
I 1960 satte Francisco Ayala bena på spansk jord for første gang siden republikkens fall i 1939. Han kjøpte seg et hus, og reiste tilbake hver sommer frem til 1976, da han bosatte seg i Madrid på permanent basis.

Vel tilbake i Spania fortsatte Ayala sitt virke som forfatter, foredragsholder og journalist. I 1983, som 77-åring, blir han opptatt som medlem av La Real Academia Española – det kongelige spanske akademi – det spanske språkets øverste retningsgivende organisasjon.

På sine gamle dager ble Francisco Ayala hedret med en rekke priser og utmerkelser. I 1988 fikk han El Premio Nacional de las Letras Españolas, tre år senere fikk han El Premio Cervantes og i 1998 fikk han El Premio Príncipe de Asturias de las Letras. I 1997 ble han tatt opp i det europeiske vitenskapsakademiet. Ayala var dessuten nominert til Nobels Litteraturpris i 2009.

Forfatterskapet
Det er vanlig blant litteraturhistorikere å dele Ayalas forfatterskap i to, før og etter den spanske borgerkrigen. I førkrigsromanene
Tragicomedia de un hombre sin espíritu” (1925), Historia de un amanecer” (1926), “El boxeador y un ángel” (1929) og “Cazador en el alba” (1930), forfekter han en metaforisk stil og gir tydelig uttrykk for sin begeistring for den moderne verden han lever i.

De store politiske omveltningene Ayala etter hvert ble vitne til, gjorde han mer observant og interessert i menneskets evne til å gjøre godt og vondt. Dette skulle prege hans resterende forfatterskap der moral og politikk ble viktige temaer.

Andre del av forfatterskapet innledes mens Ayala er i eksil i Argentina. Etter noen års skrivepause kommer ”El hechizado” i 1944. Denne blir en del av et av hans hovedverker ”Los usurpadores” fra 1949, som inneholder syv historier med maktbegjær som tema. Samme år kommer “La cabeza del cordero”, som omhandler den spanske borgerkrigen. I ”Muertes de perro” fra 1958, beskriver Ayala situasjonen til et folk undertrykket av et strengt diktatur. Dette temaet følges opp i ”El fondo del vaso” fra 1962.

Gjennom disse romanene er det klart at Ayala har fått en annen tilnærming til litteraturen, enn den han hadde i sine tidligste verker. Ved enkelte anledninger grenser temaene opp mot Kafkas univers av eksistensialisme og meningsløshet. Hele veien angripes umoralen og maktbegjæret hos det moderne mennesket.

Denne tendensen kan skimtes også i Ayalas senere verker som, ”El As de Bastos” (1963), El rapto (1965), ”El jardín de las delicias” (1971), De triunfos y penas (1982) og “El jardín de las malicias” (1988).

Ved siden av et betydelig antall romaner og noveller skrev Francisco Ayala blant annet en rekke essay, filmkritikker, og litteraturkritikker, i tillegg til memoarene "Recuerdos y olvidos". Han leverte dessuten flere viktige forskningsbidrag innen sosiologien.

Ayala dør
Den 3. november 2009 døde den 103 år gamle Fransisco Ayala i sitt hjem i Madrid etter et kortere sykeleie. Dermed var et nesten 90 år langt og omfattende forfatterskap over. I tråd med sin egen vilje ble han kremert i en privat seremoni i krematoriet i Parque de San Isidro i Madrid. Han skal ikke ha ønsket en offisiell begravelse.

Francisco Ayala var i flere år den eneste gjenlevende representant for Generación del 27 – en gruppe fremsynte forfattere, kunstnere og intellektuelle, som ble kjent for den spanske offentligheten under en hyllest til poeten Luis de Góngora i Sevilla i 1927.

Kjente navn som den spanske filmskaperen Luis Buñuel, den spanske maleren Salvador Dalí, den spanske poeten Federico Garcia Lorca, den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges og den chilenske poeten Pablo Neruda, var i sin tid tilknyttet Generación del 27.

Ayala hadde overlevd diktaturene til både Primo de Rivera og Francisco Franco. Etter å ha levd halve livet i eksil fikk han gleden av å komme tilbake til et demokratisk Spania etter Francos død. I løpet av sine siste 30 år ble han beæret med de tre mest høythengende litterære priser på den iberiske halvøy.   

Francisco Ayala var en av Spanias største forfattere og en av landets mest betydningsfulle intellektuelle i det 20. århundret. Hans verker er oversatt til en rekke språk, men er foreløpig ikke tilgjengelige på norsk.

Relaterte saker

- Advertisement -