Profil – Diego Velázquez

Publisert

Som favorittmaleren til Filip IV, etablerte Diego Velázquez seg som den fremste kunstneren i den spanske barokken. Hans sterkt realistiske stil markerte en solid avstand til renessansens idealisktiske fremstilling av sine motiver.     

Diego Rodríguez de Silva y Velázquez ble født i Sevilla den 6. juni 1599. Han hadde en strengt religiøs oppvekst, og fikk i ung alder en solid innføring i fremmedspråk og filosofi. Men det ble tidlig klart at den unge Diego skulle bli kunstner.

Etter å ha fått opplæring hos Sevillamaleren Francisco de Herrera, begynner Diego Velázquez, som tolvåring, i lære hos Francisco Pacheco, hvor han blir i flere år fremover. I 1618 gifter eleven seg med læremesterens datter, som han senere får to døtre sammen med.

Til Madrid
Innen 1620 hadde Diego Velázquez blitt en selvstendig og respektert kunstmaler. Og i 1623 flytter han, med de beste anbefalinger i kofferten, til Madrid, hvor han snart blir utnevnt til hoffmaler hos den kunstelskende Filip IV.

Ved hoffet i Madrid fikk Velázquez en utmerket mulighet til å studere renessansens mestere via kongens omfattende kunstsamling. Det var særlig de venetianske malerne som gjorde inntrykk, disse skulle få stor betydning for den unge spanjolens kunstneriske utvikling.

I 1628 kom den flamske renessansekometen Peter Paul Rubens fra Italia til den spanske hovedstaden på et diplomatisk oppdrag, som skulle vare i syv måneder. I løpet av denne tiden blir Rubens og Velázquez gode venner. Førstnevnte, som var på høyden av sin karriere, skal ha uttrykt stor beundring for sistnevnte, som via vennskapet skal ha fått forsterket interesse for italiensk kunst og dens store mestere.     
 
Til Italia
I 1629 reiser Diego Velázquez for første gang til Italia hvor han blir i halvannet år. Oppholdet finansieres av Filip IV, som også sender med penger til innkjøp av kunst. Den første Italiaturen skal ha hatt stor betydning for den spanske hoffmalerens personlige kunstneriske utvikling. Det var svært vanlig at spanske malere reiste på studieopphold til Italia, som på den tiden ble regnet som verdens kunstsentrum.

Aller først besøker han Venezia, hvor den spanske ambassadøren inviterer han til å se norditalienske bystatens diverse kunstsamlinger. Deretter går ferden til blant annet Ferrara og Cento, før det bærer videre til kunstmetropolen Roma, hvor den unge spanjolen dedikerer lang tid til å studere og kopiere freskene til Michelanchelo
og Rafael i Vatikanet.

Høsten 1630 forlater Velázquez Roma til fordel for Napoli. Og i begynnelsen av 1631 er han tilbake i Madrid. Vel tilbake i hjemlandet får Velázquez etter en stund i oppdrag å portrettere prinsen Baltasar Carlos, som har blitt født mens maleren oppholdt seg i utlendighet. Deretter maler han flere portretter, blant annet til El Palacio del Buen Retiro i sentrum av Madrid, samtidig som han fortsetter med sine oppgaver som hoffmaler.

Maler paven
Etter nesten 20 år i Spania, legger Diego Velázquez ut på sin andre Italiatur. I 1649 reiser han med båt fra Malaga til Genova, og derfra videre til Milano, Venezia og Modena, før han til sist ender opp i Roma, hvor han får en varm velkomst og blir bedt om å portrettere paven.

Portrettet av Innocent X, et av Velázquez’ mest kjente, ble svært godt tatt imot av paven selv, som skal ha hengt det opp i sitt offisielle venterom, til tross for at mange i Vatikanet angivelig fryktet at den særpregede stilen skulle komme til på irritere ham.

Noen historikere påpeker at Velázquez var mindre produktiv under sin andre Italiareise, enn det han hadde vært på den første. Årsaken til det kan være at han denne gangen hadde fått i oppdrag av Filip IV å kjøpe inn malerier og skulpturer for å dekorere diverse kongelige eiendommer hjemme i Spania.

Renessansemestere som blant andre Titian, Tintoretto og Verones blir innkjøpt underveis. Mye av maleriene som Velázquez anskaffet under sitt andre Italiaopphold, har bidratt til å danne grunnlaget for de unike samlingene som i dag finnes i Pradomuseet i Madrid. Da Diego Velázquez ble kalt tilbake til Spania 1651, hadde han med seg et ukjent antall malerier og noen hundre skulpturer.

Siste år
Populariteten ved hoffet til Filip IV var konstant gjennom hele Velázquez’ karriere. Og etter den siste tilbakekomsten fra Italia fikk han endog utvidede oppgaver, som gjorde at han fikk mindre tid til å dedikere seg til sitt kunstneriske virke.

Likevel produserer han jevnt og trutt det siste tiåret av sitt liv, og mange av hans mest kjente malerier blir malt i denne perioden. ”Las Meninas”, som regnes som hans fremste mesterverk, ble ferdigstilt så sent som i 1656.

I 1660, samme år som Frankrike og Spania inngår fredsavtale, skal Maria Teresa, Filip IVs datter, gifte seg med Ludvig XIV av Frankrike, på en øy i en elv i Baskerland, Velázquez får oppdraget med å stå for Spanias del av dekoreringen til bryllupet.

Den 26. juli samme år, er han tilbake i Madrid. Fem dager senere rammes han av sterk feber. Velázquez føler at enden er nær, og tilkaller sin kone og sin gode venn, Fuensalida, for å underskrive testamentet, den 6. august dør han.   

Arven etter Velázquez
Det var tidligere tradisjonelt to maktfaktorer som bestemte hva som var god og dårlig kunst i Spania, kongehuset og kirken. Historikerne levner liten tvil om at Velázquez nøt godt av å være beskyttet av kongen, og at det var derfor han unnslapp inkvisisjonen. Uansett om han hadde fordeler eller ei, er hans bidrag til kunsthistorien udiskutabel, etter at han ble ”gjenoppdaget” i det 19. århundre.

Hans malerier har hatt stor innflytelse på realismen og impresjonismen i første halvdel av 1800-tallet, kanskje aller mest på Eduard Manet, som skal ha kalt Velázquez for ”maleren over alle malere”.

Og i det 20. århundre har størrelser som Pablo Picasso og Salvador Dali beæret ham ved å reprodusere mange av hans mest kjente bilder. Blant annet Picassos 58 varianter av ”Las Meninas”.

Den britiske maleren Francis Bacon har sagt at Velázquez’ portrett av pave Innocent X er det beste portrettet som noensinne er malt. Mens Bacons landsmann, Joshua Reynolds, skal ha uttalt om det samme portrettet, at det er det fineste maleriet i hele Roma. 

Andre kjente spanske profiler

El Greco

Lope de Vega

Pablo Picasso

Luis Buñuel

Baltasar Garzón

Antoni Gaudi

Francisco Goya

Miguel de Cervantes

Federico Garcia Lorca
 

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter