Baltasar Garzón er Spanias mest profilerte jurist. Som dommer har han gjort seg bemerket som uredd, ubestikkelig og kompromissløs. Han ble verdensberømt etter at han utstedte arrestordre på Augusto Pinochet i 1998. Nå er han aktuell som leder for etterforskningen av korrupsjonsskandalen Gürtel.
Baltasar Garzón er Spanias mest profilerte jurist. Som dommer har han gjort seg bemerket som uredd, ubestikkelig og kompromissløs. Han ble verdensberømt etter at han utstedte arrestordre på Augusto Pinochet i 1998. Nå er han aktuell som leder for etterforskningen av korrupsjonsskandalen Gürtel.
Baltasar Garzón Real ble født i Torres i Jaénprovinsen den 26. oktober 1955. Etter å ha arbeidet blant annet som bygningsarbeider, kelner og hjelpearbeider ved en bensinstasjon, tok Garzón fatt på jusstudiene. I 1979 ble han uteksaminert fra universitetet i Sevilla. To år senere begynte han dommerkarrieren i Valverde del Camino i Huelva, for senere å bli overført til Villacarillo i Jaén. Siden arbeidet han både i Almeria og Andalucía, før han ble ansatt ved den nasjonale domstolen i Madrid i 1988.
Tiltalen mot Pinochet
Baltasar Garzón havnet på forsiden av alle verdens ledende aviser i 1998, da han utstedte en internasjonal arrestordre på Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet. Den spanske dommeren ville ha eksdiktatoren tiltalt for drap og tortur av spanske borgere under det USA støttede terrorregimet, som varte fra 1972 til 1990.
Det var den chilenske sannhetskommisjonens (1990-91) konklusjoner, som var utgangspunkt for at Garzón ville ta ut tiltale mot Pinochet. Bestrebelsen var enestående i verdenssammenheng. Ingen hadde tidligere prøvd å benytte internasjonal jurisdiksjon for å dømme en tidligere diktator for en internasjonal forbrytelse.
Forsøket på å reise tiltale mot Chiles tidligere diktator ble imidlertid stoppet av Storbritannias daværende innenriksminister Jack Straw. Han avviste Garzóns anmodning om å få Pinochet utlevert fra Storbritannia til Spania, på grunn av eksdiktatorens høye alder og sviktende helse.
Internasjonale saker
Pinochetsaken er den mest kjente, men langt i fra den eneste, av Baltasar Garzóns internasjonale opptredener. Gjentatte ganger har han forsøkt å tiltale USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger for ”Operasjon Condor”, en organisasjon som drev en hemmelig og ulovlig krig mot venstreopposisjonen i Latin-Amerika på 70-tallet. Initiativet til organisasjonen, som torturerte og drepte rundt 30.000 mennesker uten lov og dom, kom fra nettopp Augusto Pinochet.
Garzón har også tiltalt argentinske militære ledere for forsvinningen av spanske statsborgere under Argentinas militærdiktatur i perioden fra 1976 – 1983. Miguel Angel Cavallo og Adolfo Scilingo, begge tidligere høytstående offiserer, ble dømt, sistnevnte til over 1.000 års fengsel.
I 2003 rettet Baltasar Garzón kraftig kritikk mot den amerikanske invasjonen av Irak. Han var også en av de første til å fordømme amerikanernes tortursenter og fangeleir i Guantanamo på Cuba. I februar 2004 sørget han for å få utlevert den spanske statsborgeren Abderrahman Ahmad fra Guantanamo. Ahmad ble senere dømt til seks års fengsel i Spania, for sin tilhørighet til al-Qaeda.
Spanske saker
Det er ikke bare på den internasjonale arena at den uredde dommeren har gjort seg bemerket. I begynnelsen av 90-årene var han involvert i en av det spanske demokratiets mest kjente og omfattende rettsprosesser, GAL- saken. Garzóns etterforskning ledet blant annet til at en tidligere PSOE minister ble dømt.
Ellers har han engasjert seg sterkt i kampen mot ETA, og har ledet en rekke rettsprosesser mot antatte ETA-medlemmer. Han fikk også stengt Egunkaria, landets eneste avis som er skrevet utelukkende på baskisk, fordi den angivelig støttet terrororganisasjonen. I 2002 fikk han innført et forbud mot ETAs politiske fløy Batasuna og i 2008 led de to baskiske nasjonalistpartiene, EHAK og EAE – ANV, samme skjebne.
På et tidspunkt hadde Garzón en offentlig og opphetet debatt med den meksikanske geriljalederen Subcomandante Marcos, mangeårig leder for frigjøringsbevegelsen EZLN som kjemper for et uavhengig Chiapas, om et uavhengig Baskerland.
I oktober 2008 erklærte Garzón Francoregimets brutale og systematiske undertrykkelse som en forbrytelse mot menneskeheten, med mer enn 100.000 menneskeliv på samvittigheten. Samtidig beordrer han åpningen av 19 umerkede massegraver fra den spanske borgerkrigen.
Nøyaktig en måned senere ble imidlertid prosessen mot Franco og hans allierte lagt på is. Etter at påtaleapparatet sådde tvil rundt en rettssak angående handlinger som ble utført for 70 år siden, med gjerningsmenn som for lengst er avdøde, og som fikk offisielt amnesti for sine forbrytelser i 1977, valgte Garzón å trekke det hele tilbake. Åpningen av de 19 massegravene har blitt overlatt til de regionale domstolene i de regionene hvor gravene finnes.
Gürtel
Den 6. februar 2009 preges forsidene til Spanias ledende aviser av en ny korrupsjonsskandale, hvor seks personer med tilknytning til Partido Popular er arrestert. Få dager senere viser det seg at saken er langt mer omfattende enn som så. Hele 37 personer mistenkes for å være involverte i skandalen, opplyser etterforskningsapparatet, som naturligvis ledes av dommer og korrupsjonsjeger Baltasar Garzón.
Korrupsjonsskandalen, som har fått kallenavnet Gürtel, er Garzóns siste sak foreløpig, og det er for tidlig å si hvor den vil ende. Det eneste som er sikkert er at saken vokser i omfang for hver dag som går. Det samme gjelder dermed også for arbeidsmengden til Garzón.
Den 20. februar blir etterforskningslederen innlagt på sykehus for kontroll på grunn av plutselige pustevansker og høyt blodtrykk. Etter å ha tilbrakt natten under observasjon ble han utskrevet igjen på formiddagen dagen etter. Legene mener det var et angstanfall, fremprovosert av et svært høyt stressnivå, som førte til de alvorlige symptomene.
Baltasar Garzón er imidlertid ingen enkel mann å få has på, og bare et par dager etter sykehusoppholdet var han i full virksomhet igjen, og stadig mektigere personer blir nå trukket inn i Gürtelskandalen. Garzón hevder at han blant annet sitter på sterke beviser mot Valencias regionale president Francisco Camps og PPs nasjonale kasserer Luis Bárcenas.
Andre kjente spanske profiler
+34 69 444 1084
