Den norske middelalderprinsessen Kristina har nå blitt materiale for flere historiske romaner på spansk. En rekke forfattere har latt seg inspirere og fascinere av historien om den nordiske prinsessen som dro den lange veien til Spania for å inngå ekteskap og bli prinsesse av Castilla.

Den norske middelalderprinsessen Kristina har nå blitt materiale for flere historiske romaner på spansk. En rekke forfattere har latt seg inspirere og fascinere av historien om den nordiske prinsessen som dro den lange veien til Spania for å inngå ekteskap og bli prinsesse av Castilla.

Historien om prinsesse Kristina (1234-1262), datter av Håkon Håkonsson (1204-1263), skulle være velkjent for nordmenn i Spania. Kristina kom til Spania i 1258 og giftet seg med den spanske prinsen Don Felipe. Hun døde bare fire år senere i Sevilla og ligger i dag begravet i den lille middelalderlandsbyen Covarrubias i Burgos. Mange har opp gjennom årene tatt turen til denne vakre landsbyen for å besøke prinsessens grav med flagget til Castilla y León og det norske på hver sin side. Mindre kjent er det kanskje at de to siste årene har det kommet ut en rekke historiske romaner bygget på historien om prinsesse Kristina. I 2010 og 2011 har det blitt gitt ut hele fire romaner på spansk av spanske forfattere om prinsessen liv. I tillegg til disse fire nylig utgitte romanene, finnes det også en femte roman på spansk fra 2003. Mest kjent blant nordmenn er nok Mias Søreides roman fra 2009, som så langt er den eneste norske romanen om prinsesse Kristina. Til sammen blir dette seks romaner om prinsessen, og altså fem av dem utgitt de to siste årene. Her følger en kort presentasjon av de romanene som foreligger.

Presentasjon av romanene
Den siste i rekken av romaner om Prinsesse Kristina er Espido Freires (f. Bilbao, 1974) La flor del norte (”Blomsten fra nord”), som ble gitt ut i januar i år. Espido Freire er allerede en etablert og kjent forfatter i Spania som har vunnet flere priser i hjemlandet og utlandet for sine tidligere bøker. I hennes roman utgjør Kristinas siste leveår i Sevilla rammen og nåtidsplanet i historien ved at vi i bokens første og siste del får prinsessens refleksjoner mot slutten av livet. I bokens andre del følger vi Kristina på hennes reise fra Tønsberg til Castilla og giftemålet med den spanske prinsen Don Felipe i Valladolid i 1258.  I denne romanen er det Kristina selv som fører ordet, og boken er skrevet i en suggerende prosa, hvor gjentagelsen er brukt som et viktig virkemiddel. Alt dette er med på å skape illusjon av å komme under huden på hovedpersonen, og få del i hennes blikk på verden rundt seg og de følelser og refleksjoner det frambringer i henne.

María Jesús Montiel (f. Madrid, 1947) gav i 2010 ut romanen Sol entre la bruma (“Sol gjennom tåke”), som er hennes første roman. Hun har også valgt å la Kristina være forteller i deler av historien. I denne boken er dessuten nonnen Inga en viktig person. Hun blir hentet til hoffet i Bergen for å være lærer for Kristina, blant annet i latin. Inga er en kultivert og sterk kvinne, men møter motstand ved hoffet på grunn av sine innovative undervisningsmetoder. Hun får imidlertid den unge prinsessens tillit, og blir Kristinas mentor, gode venn og fortrolige gjennom de omskiftningene Kristina gjennomlever. 

Jesús Maeso de la Torre (f. Úbeda, 1949) har skrevet romanen La Cúpula del Mundo (2010)
(“Verdens kuppel”), som i 2010 vant 2. premie i Novela Histórica CajaGranada. I denne romanen spiller kong Alfons den 10 sine ambisjoner om å bli kronet til keiser over kristenheten en viktig rolle. Kongen har imidlertid mange fiender, og romanens tittel, La Cúpula del Mundo, viser til et mektig ledersjikt i datidens Castilla, og blant dem er det noen som vil forhindre at Alfons den 10 lykkes med sitt forsett. Kristinas liv og skjebne blir en del av kampen om makt og posisjoner.

Christina Sánches-Andrade (f. Santiago de Compostela, 1968) er forfatteren bak Los escarpines de Kristina de Noruega fra 2010. (“Skoene til Kristina av Norge”). Romanen begynner med fødselen til den framtidige kong Alfons i Toledo i 1221. I bokens første og lengste del følger vi den castillanske kongefamilien fram til det blir bestemt å sende et reisefølge til Norge i 1256 for å be om prinsesse Kristinas hånd. I denne romanen er det kong Alfons selv som ønsker å gifte seg med henne. Selve plottet i boken er bygget rundt en hemmelighet og gåte. Før Beatrice av Schwaben føder sinn sønn Alfons begraver hun sine vakre sko, og med dem hemmeligheten de skjuler. Mange år senere når prinsesse Kristina kommer til Spania for å gifte seg med Alfons, har hun i sin makt disse hemmelighetsfulle skoene. Spørsmålet er hvordan det er mulig, og ikke minst hvilke mysterier skoene gjemmer.

Den første romanen om den norske prinsessen ble, som tidligere nevnt, utgitt for noen år siden, i 2003. Den er skrevet av Juan Arroyo Conde (f. Briviesca, 1953) og har tittelen Kristina. La flor de Noruega. I denne boken følger vi kronologisk prinsessen liv fra fødselen i Bergen til døden i Sevilla, og forfatteren knytter hele veien sin fortelling opp til de historiske kildene ved at han flere steder siterer direkte fra dem. Romanen legger vekt på forholdet mellom Alfons og Kristina, som utvikler sterke og varme følelser for hverandre etter Kristinas ankomst til Spania. Romanen er oversatt til norsk av Anne-Lise Cloetta og har på norsk tittelen Rosen fra Norge.

Avdøde Mia Svanberg Søreide gav i 2009 ut Prinsesse Kristina av Tunsberg. Første del av boken handler om Kristina liv som ung prinsesse på kongsgården i Tønsberg, og det avgjørende besøket fra Spania. Deretter følger vi Kristina på reisen til Spania, via England og gjennom Frankrike, og hennes korte tid i det nye landet.

I tillegg til disse seks romanene er det verdt å nevne at Universitetet i Valladolid i fjor gav ut en oversettelse fra norrønt til spansk av riddersagaen Blómstrvalla Saga. Tittelen på spansk er Historia de Campo Florido og sagaen er oversatt av Mariano González Campo, som har oversatt en rekke nordiske sagaer og forfattet Gramática básica de noruego integral. Blómstrvalla Saga har en forbindelse til prinsesse Kristina, fordi det i sagaens prolog blir sagt at denne historien ble resitert under banketten i Kristinas og Felipes bryllup. Siden ble den skrevet ned og oversatt til norrønt. I et appendiks til Historia de Campo Florido har González Campo samlet og oversatt en serie fragmenter fra Håkon Håkonssons Saga og Alfons den 10s Krønike som handler om prinsesse Kristina og omstendighetene rundt reisen hennes til Spania. Med denne oversettelsen er altså de viktigste norske historiske kildene om prinsesse Kristina tilgjengelig for spanske lesere.

Hvorfor så stor interesse?
Fra et norsk synspunkt er det spennende med en norsk prinsesse som dro helt til Spania for å gifte seg, og fra et spansk synspunkt er en norsk infanta utvilsomt eksotisk. Når såpass mange spanske forfattere har fattet interesse for historien om Kristina, en historie som er lite kjent i Spania, kan det også ha å gjøre med tiden og det storpolitiske bakteppet den utspiller seg i. 1200-tallet er en storhetstid og en litterær og kulturell blomstringstid både for det castillanske og det norske kongeriket, og historien om Kristina handler om maktkamp og alliansebygging, men også om kulturell kontakt og utveksling.

Vi vet i grunn svært lite om prinsesse Kristinas liv. Vi vet ikke en gang sikkert hva hun døde av, etter bare fire år som castillansk prinsesse. Nettopp denne mangelen på viten kan kanskje stimulere en forfatters fantasi, og gir rom for å fylle ut hullene i historien med liv og fortelling. Alle romanene om prinsessen legger vekt på å skildre Kristinas indre, og gi stemme til hennes perspektiv på begivenhetene, noe som naturlig nok mangler i de historiske kildene. Nettopp det er kanskje romanformens styrke. Den gir mulighet for innlevelse med personene og kan gi liv til de opplevelser, tanker og følelser prinsesse Kristina kan ha hatt i møte med sin skjebne, en skjebne som nå altså har gitt inspirasjon og materiale til en liten bølge av historiske romaner.