24.8 C
Alicante
30.4 C
Málaga
21.9 C
Las Palmas de Gran Canaria

Leve blant ulver

Den utrolige historien om gutten som overlevde alene i fjellet er nå blitt film. Filmen bygger på en sann historie om en gutt fra Córdoba som levde alene i fjellene Sierra Morena.

Den utrolige historien om gutten som overlevde alene i fjellet er nå blitt film. Filmen bygger på en sann historie om en gutt fra Córdoba som levde alene i fjellene Sierra Morena.

I mangel på menneskelig selskap var det dyrene som ble familien hans, og han levde i fjellene til han ble funnet av Guardia Civil etter 12 år.  Filmen heter Entrelobos (Blant ulver) og kan ses på kino i Spania fra slutten av november 2010.

Filmregissøren Gerardo Olivares ble inspirert av en artikkel i avisen El Pais  til å lage en film basert på historien om gutten som levde med ulver. Filmen har hatt et budsjett på fem millioner euro. 

Historien
I 12 år levde Marcos Rodríguez Pantoja alene i Sierra Morena (fra han var 8 til han var 20 år, 1954-1966). I dag bor Pantoja i Ourense i Galicia, og Olivares greide å spore ham opp via en privatdetektiv.

Entrelobos gjenskaper historien om hvordan gutten Marcos overlevde i naturen og kommuniserte med dyrene. ”Det er interessant å høre hvordan Marcos ordlegger seg, han sier ’Vi dyrene, og dere menneskene’ ” forklarer Olivares.

Marcos levde sammen med en ulveflokk.  ”Han gjemte seg hvis det kom folk og slo seg ned i området” forteller Olivares til El Pais. ”Det finnes mange tamme ulveflokker i Europa, men jeg visste at jeg måtte filme med tamme iberiske ulver” sier Olivares som også er fra Cordoba.

Han har skrevet manus og regissert den første delen av filmen. I tillegg fikk han hjelp av Joaquín Gutiérrez Acha til innspillingen, og Pepe España (biolog og ekspert på ulver) var ansvarlig under filmingen. ”Da Pepe leste manuset advarte han meg mange ganger om at dette var umulig å gjennomføre” sier Olivares. 

Innspillingen varte ett år mens ulvungene som ”spiller” i filmen vokste til. Manuel Camacho spiller Pantoja som barn og Juan José Ballesta spiller den voksne rollen. ”Juanjo  har kost seg med dette eventyret. Han ville ikke bruke stuntmenn, han kastet seg utfor et stup for å falle i en elv seks meter nedenfor og han lekte med dyrene” sier Olivares til El Pais.

Pantojas barndom
Marcos Rodríguez Pantoja ble født i Añora i Córdoba 7. juni 1946 som den yngste av tre brødre. Moren hans døde, og faren hans giftet seg på nytt. Familien flyttet til landet nær fjellene Sierra Morena, og på grunn av fattigdom overlot faren Marcos eldre brødre til slektninger. Marcos ble igjen med faren og stemoren, som slo og kjeftet på ham hver dag.

En dag kom en landeier og kjøpte gutten. Pantoja forteller til avisen El Pais at ”Han tok meg med til huset sitt og gav meg rikelig med mat. Da det ble natt ble jeg tatt med til Sierra Morena, til en gammel mann med skjegg som gjemte seg i en hule. Han var gjeter og passet på noen sauer”.

Det var ingen som tvang ham til å arbeide, og han bodde bare en kort stund med den gamle gjeteren. Så en natt gikk gjeteren, han sa at Marcos skulle vente på ham i hulen. ”Men jeg så ham aldri igjen” forteller Pantoja.

En del av flokken
Alene i fjellet var gutten overlatt til seg selv. Ulvene, revene, ørnene og rottene ble familien hans. Klærne hans gikk i stykker, og han kledde seg med en saueskinnsfell. Håret vokste ut, han kuttet bare luggen kort for å kunne se godt.

”Jeg var klar med kniven. Det kjøttet jeg ikke ville ha selv ga jeg til ulvungene. Foreldrene aksepterte meg ikke først, men da de så at jeg ga ungene mat stolte de mer og mer på meg. Jeg luktet som dem. En gang jeg ikke fant veien hjem, ulte jeg. Da kom det mange ulver, og da de forsto at jeg hadde gått meg vill kastet de seg over meg og hoppet rundt, de nappet i armene mine til jeg begynte å le. Vi lekte, og etterpå viste de meg veien til hulen deres, og derfra visste jeg hvor jeg skulle gå. Jeg koste meg med dem”.

Marcos var en del av naturen. ”Jeg sov med reven. Reven var den første som la seg ved bena mine når det var storm eller regn.” En periode bodde han også med et rottekull som han fôret med geitemelk. Og det var alltid en ørn her eller der som han matet med biter av kaninkjøtt, ”Jeg la byttet på en korktallerken og de var så fornøyde. Jeg klappet ørnene og de fløy sin vei, tilfredse ….”.

Antropologen Gabriel Janer har skrevet en bok om Pantoja og han analyserer disse hendelsene. ”Marcos finner ikke på historiene, men gjennom fantasien dekket han behovet sitt for å føle seg elsket av noen. Han skapte seg en egen indre verden for å overleve.”

Pantoja forteller ”Jeg overlevde av meg selv. Siden jeg ikke kom overens med menneskene da jeg var liten ville jeg ikke tilbake til dem.”

Tilbake til sivilisasjonen
I 1966 fant Guardia Civil ham etter at en skogvokter hadde sett ham og varslet fra. Marcos var raskt klar med kniven da de fant ham, men de fikk tatt ham med seg til landsbyen Fuencaliente i Ciudad Real.

Alt var uvant for ham. De tok ham med seg til barbereren. Marcos trodde de skulle drepe ham da barbereren tok opp kniven, men han roet seg da han så at en annen kunde ble barbert. Da han så speilbildet sitt spurte han ”Hvordan kan jeg være både her og der?” – i elven hadde han ikke sett seg selv så klart.

Prester og nonner prøvde å forberede ham til livet blant mennesker, men da han kom ut i samfunnet ble han både mobbet og lurt. Han bosatte seg i Palma de Mallorca hvor han jobbet på barer og hoteller. Selv om folkene rundt ham gjorde livet vanskelig for ham, lot han seg ikke merke av det. Likevel hevder han at livet blant folk er hardere enn livet i naturen.

Ingen trodde på historien hans. ”Jeg har måttet gjøre alt selv. Jeg la merke til hvordan de andre gjorde tingene, også gjorde jeg det samme. Jeg vet ikke om det var bra eller dårlig at de reddet meg fra fjellene. Der bekymret jeg meg aldri for morgendagen, jeg hadde ingen anelse. Jeg visste bare at dagen kom, at solen stod opp og at det ble mørkt om kvelden”.

På åttitallet flyttet han inn i en hule nær en landsby ved Granada. Etter hvert ble han kjent i landsbyen og borgermesteren fikk tak i et annet bosted til ham. Han ble kjent med Manuel, som ble bestevennen hans. Da Manuel ble enkemann spurte han om Marcos ville bli med ham til Galicia for å bo der med ham. Selv om Marcos hadde hørt at solen aldri skinner i Galicia, takket han ja og ble med.

Med ulver igjen
Marcos Pantoja fulgte innspillingen av filmen Entrelobos og han ble kjent med de tamme ulvene som spiller i filmen. Han kastet seg rundt med ulvene og koste med dem. ”Dette gjør ikke menneskene. Jeg var broren til ulvene”.

Av: Susanne Våland Pedersen

Relaterte saker

- Advertisement -