8.3 C
Alicante
30.4 C
Málaga
16.9 C
Las Palmas de Gran Canaria

ETA – Fra diskusjonsforum til terrororganisasjon

Den baskiske terrororganisasjonen ETA har vært et alltid tilstedeværende problem i den spanske hverdagen siden slutten av 60-tallet. Fra 1968 og frem til i dag har organisasjonen utført over 800 drap i tillegg til utallige kidnappinger og bombeattentater.

Den baskiske terrororganisasjonen ETA har vært et alltid tilstedeværende problem i den spanske hverdagen siden slutten av 60-tallet. Fra 1968 og frem til i dag har organisasjonen utført over 800 drap i tillegg til utallige kidnappinger og bombeattentater.

ETA er fundert på det eldgamle prinsippet om baskisk frihet og selvstendighet, og har til tider hatt en viss oppslutning hos det baskiske folk. I dag er ETA Europas mest aktive terrororganisasjon med et ukjent antall drapsmenn og bombemakere på lønningslisten.

El Pais Vasco
Baskerland består av tre provinser i det sørvestlige Frankrike og fire i det nordvestlige Spania (Biscayabukta). Området består av ca 21.000 km2 og har 3 millioner innbyggere. Frankrike anerkjenner i praksis ingen baskiske særrettigheter (språk etc.). Mens provinsene i Spania utgjør den autonome regionen Pais Vasco (Baskerland på spansk). Ved siden av Catalonia har Pais Vasco Spanias sterkeste regionale økonomi.  

Ideen om baskisk frihet og selvstendighet er sannsynligvis like gammel som den baskiske kulturen. Men først i 1936 oppnådde Pais Vasco full selvstendighet under den andre spanske republikk. Dette skulle imidlertid ikke vare lenge. I 1937 angrep Francos fascister med god hjelp fra Nazi-Tyskland. Den nyutnevnte baskiske regjeringen flyktet til Frankrike, det samme gjorde hundretusener av sivile.    

De intense bombeflytoktene mot byen Guernica, udødeliggjort av Picasso i maleriet med samme navn, er regnet som historiens første terrorbombing av sivile mål. Dette var for øvrig bare innledningen på de grusomhetene den baskiske befolkningen senere skulle utsettes for under fascistdiktaturet. Etter Francos maktovertagelse ble alle baskiske identitetsuttrykk forbudt. Bare det å praktisere språket førte til fengselstraff med tilhørende tortur.

En terrororganisasjon blir til
Francos undertrykking av den baskiske kulturen bidro til å skape grobunn for det som senere skulle bli ETA (Euskadi Ta Askatasuna – Baskerland og dets frihet). I 1952 danner en gruppe studenter ved universitetet i Bilbao et diskusjonsforum med den hensikt å debattere løsninger på Baskerlandproblematikken. Studentgruppen var i utgangspunktet løselig tilknyttet det baskiske nasjonalistpartiet PNV, som forfektet en ubevæpnet kamp mot Francos styre.

Men studentene skilte etter hvert lag med ikkevoldspolitikken. En ny og tøffere linje måtte til for å oppnå en ønsket effekt, og i 1959 gjenoppstod det tidligere diskusjonsforumet som ETA. Målet ble definert som en historisk gjenfødelse av den baskiske stat. Baskerlands historie har vært en eneste lang kamp for opprettelsen av den baskiske stat, het det seg i den første offisielle erklæringen fra 1962.

Det første tiåret var for øvrig ikke preget av voldelige terror. Aktiviteten dreide seg mer rundt sabotasjeaksjoner mot generell infrastruktur og nasjonale symboler. Samt sivil ulydighet som å praktisere språket og flagge med det baskiske flagget. Det vites ikke sikkert når ETA begynte å ty til sterkere virkemidler. Men organisasjonen hevder selv at drapet på Guardia Civil tjenestemann Jose Pardines Arcay i 1968, var deres første.    

Det mest spektakulære og betydningsfulle drapet ETA utførte under Francos regjeringstid, var bombeattentatet mot admiral Luis Carrero Blanco, Francos utvalgte etterfølger og daværende statsminister i Spania. Aksjonen var planlagt i månedsvis, og brakte ETA opp i terrorismens første divisjon. Drapet på Carrero Blanco ble mottatt med et slags stilltiende samtykke av den spanske opposisjonen i utlendighet. Enkelte gikk så langt som offentlig å applaudere aksjonen.

Etter Franco
Etter Francos død i 1975, skulle Baskerland på nytt få en stor grad av selvstendighet. Og i 1979 fikk baskerne sin første autonome regjering siden 1936. Mange spanjoler trodde derfor at ETA kom til å legge ned våpnene. Men en hard kjerne ville det annerledes. Eget utdanningssystem, politikorps og parlament var ikke nok. Det ”nye” ETA forlangte en fullstendig løsrivelse fra Spania. Årene 1978-80 skulle bli de mest blodige i terrororganisasjonens historie.

Utover 1980- og 90-tallet fortsatte ETA aksjonene mot spanske politikere, militære, politi og andre offentlige tjenestemenn. I 1995 forsøker ETA å ta livet av daværende opposisjonsleder Jose Maria Aznar (PP). Og i 1997 følger de opp med kidnappingen av det baskiske regjeringsmedlemmet Miguel Angel Blanco (PP). Blanco blir et par dager senere funnet henrettet, da den nasjonale regjeringen i Madrid ikke møter ETAs krav.

Henrettelsen av Miguel Angel Blanco bringer 6 millioner spanjoler ut i gatene for å protestere. Hele Spania reiser seg mot ETAs hensynsløse terror. Også innenfor de baskiske nasjonalistenes linjer blir drapet på Blanco fordømt, ETA nyter ikke lenger noen form for legitimitet. Det som en gang var et diskusjonsforum for studenter har blitt en nådeløs terrororganisasjon uten folkelig støtte, og med en sak som for lengst er utgått på dato.

ETA i dag
Fredag den 24. mars 2006 annonserer ETA at de legger ned våpnene. Lille nyttårsaften samme år bryter de den selverklærte våpenhvilen med bombeattentatet mot Barajasflyplassen i Madrid hvor to sivile omkommer. Og utover høsten 2007 skulle konflikten få nytt liv etter at ETA regelrett henretter to Guardia Civil tjenestemenn på spaningsoppdrag i Frankrike. Drapene på Raul Centero og Fernando Trapero vekker på ny avsky.

Rundt årsskiftet 2007-08 intensiverer politiet jakten på ETA. Avsløringer av flere hemmelige våpenlager i det nordlige Spania, kulminerer i arretstasjonene av de ettersøkte terroristene Martin Sarasola og Igor Portu tidlig på nyåret 08. I kjølvannet følger flere funn av både sprengstoff og våpen. I avhør innrømmer Sarasola å ha stått bak Barajasbombene i samarbeid med medtiltalte Portu.

Det er umulig å drive valgkamp i Spania i dag uten å ta hensyn til ETA – spørsmålet. PP fører en uforsonlig konfrontasjonslinje, mens PSOE til tider har forsøkt seg med forhandlinger. ETA krever at deres over 700 fengslede medlemmer overføres til baskiske fengsler før de setter seg til forhandlingsbordet. Et krav styresmaktene alltid har fornektet. Det er uansett lite som tyder på at Zapatero er noe nærmere fred med ETA enn det Gonzalez og Aznar har vært før han.

Utfordringen for de spanske politikerne er i første omgang å etablere en stabil våpenhvile slik deres britiske kolleger tilsynelatende har fått til med IRA. Klarer de ikke det, kan Spania risikere å måtte slite med Europas mest aktive terrororganisasjon i mange år fremover. Organisasjonen har overlevd sitt første generasjonsskifte, og er dessverre mer virksom i dag enn den har vært på lenge. Over 1.300 personer lever under politibeskyttelse mot ETA, og terrorfrykten gjennomsyrer i stor grad deler av spanske samfunnet.

[the_ad_group id="8585"]
[the_ad_group id="25373"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="25369"]

Relaterte saker

- Advertisement -[the_ad_group id="8585"]