Mandag 19. mars var det 200 år siden Spania fikk sin første moderne grunnlov. Jubileet ble høytidelig markert i den andalusiske byen Cádiz hvor loven i sin tid ble kunngjort. Selve seremonien fant sted i den samme kirkebygningen, Oratorio de San Felipe Neri, som var stedet for den historiske begivenheten i 1812. Rundt tre hundre gjester skal ha vært invitert, deriblant det spanske kongeparet og lederne for landets største politiske partier.

Mandag 19. mars var det 200 år siden Spania fikk sin første moderne grunnlov. Jubileet ble høytidelig markert i den andalusiske byen Cádiz hvor loven i sin tid ble kunngjort. Selve seremonien fant sted i den samme kirkebygningen, Oratorio de San Felipe Neri, som var stedet for den historiske begivenheten i 1812. Rundt tre hundre gjester skal ha vært invitert, deriblant det spanske kongeparet og lederne for landets største politiske partier.

Kong Juan Carlos I holdt tale for anledningen og sa at konstitusjonen av 1812 markerte én av de viktigste hendelsene i spansk historie. I følge kongen var begivenheten å forstå som et symbol på samhold, suverenitet og frihet – verdier som også dagens Spania er bygget på. Arbeidet med å få på plass en konstitusjon i 1812 kunne i følge monarken sammenliknes med dagens innsats for å redde Spania ut av den økonomiske krisen. Han fortsatte sammenlikningen og sa at i vanskelige tider har det spanske folk vist at de kan ta ut sitt beste for å overkomme problemene.

Konstitusjonen av 1812 er et historisk grunnlovsdokument som ble til i opprør mot datidens franske okkupasjonsmakt – en kamp som utgjorde en av frontene i krigen mot Napoleon. Den folkevalgte forsamlingen som representerte det spanske folk fikk etter hvert tilhold i Cádiz. Der oppnådde den målet om å gi landet en nye forfatning. Grunnloven var liberal og inneholdt mange av de ideene om frihet og likhet som i dag kjennetegner et moderne demokrati. Som konstitusjon fikk den imidlertid kort levetid. Allerede i 1814 ble grunnloven omgjort av den da hjemvendte kong Ferdinand VII. Han innførte et langt mer restriktivt og eneveldig styresett og har som følge av det nok aldri blitt en spesielt populær figur i Spanias historie.

Konstitusjonen fra 1812 blir også kaldt La Pepa og uttrykket !Vive la Pepa! (Leve la Pepa) brukes i forskjellige sammenhenger, gjerne som et frihets- eller gledesutrop. Det kan imidlertid også være et uttrykk for misnøye med at noen har tatt seg friheter. Det er usikkert hvor kallenavnet La Pepa egentlig kommer fra. En mulig forklaring er at det er hentet fra selve dagen for konstitusjonen. Den 19. mars er Sankt Josés dag og et kallenavn for José, eller rettere sagt Josefa, er Pepa.

(Ref.: Snl.no/ Store norske leksikon, María Moliner 1998/ Diccionario de uso del español)

Av Ole C. Glad