Spanjoler er blant de dårligste i EU til å snakke andre språk enn morsmålet. Det viser en ny undersøkelse fra Eurostat. To tredjedeler av EUs voksne befolkning kan minst ett annet språk, mens andelen for Spania er på bare 51 prosent. Bare Ungarn og Bulgaria kommer dårligere ut.
Undersøkelsen som er gjennomført av EUs eget statistikkbyrå Eurostat viser at språkkunnskapene i alderen 25 til 64 år varierer betraktelig fra land til land. Dataene som ble hentet inn i 2011 viser at 99 prosent av befolkningen i Luxemburg snakker minst ett utenlandsk språk. I Spania var andelen på 51 prosent, den laveste på listen sammen med Bulgaria på 39 prosent og Ungarn på 37. Land som Danmark og Sverige skårer til sammenlikning høyt, med andeler på henholdsvis 94 og 92 prosent.
Engelsk er det desidert største andrespråket i EU. I følge undersøkelsen var andelen som lærte engelsk på barne- og ungdomstrinnet hele 84 prosent (Storbritannia og Irland holdt utenfor). På videregående gikk andelen opp til 94 prosent. Deretter er det et stort sprang ned til fransk, tysk og spansk. Selv om det snakkes mer engelsk enn før blant yngre generasjoner i Spania, er nivået fremdeles lavt sammenliknet med de andre landene i EU. Skal man tro beregningene til Eurostat snakker omtrent halvparten av Spanias befolkning mellom 25 og 64 år kun sitt eget morsmål (katalansk, galicisk og baskisk inkludert). Til sammenlikning er gjennomsnittet i EU på 66 prosent.
Ingen kultur for engelsk
Problemet for mange spanjoler i dag, som selv har hatt engelsk på skolen, er at nivået på undervisningen har vært for dårlig. Mange av de lærerne som har hatt ansvaret for engelskundervisningen, har kunnet lite eller ingenting av språket selv. I tillegg har spanjolene tradisjonelt vært lite eksponert for engelsk. I motsetning til for eksempel de skandinaviske landene har Spania en lang tradisjon for å dubbe både tv og film. I tillegg har behovet for å snakke andre språk vært begrenset. Her er spanjolene til dels i samme båt som briter og irlendere. Spansk er et svært utbredt språk på verdensbasis. Det er ett av de seks offisielle språkene i FN, snakkes av rundt 500 millioner mennesker og er rangert som det tredje største språket i verden etter mandarinkinesisk og engelsk. Per dags dato er det ett av de mest brukte språkene på internett.
Vil heve nivået
Spania har lenge jobbet med å få opp nivået på engelsk. Engelskopplæring er blitt et stort marked med oppblomstring av skoler og kurs i byene og et utall engelsktalende som tilbyr privatundervisning. Det snakkes stadig mer engelsk i Spania, men selv blant yngre generasjoner er nivået fremdeles lavt sammenliknet med andre land. Det ønsker dagens politikere å gjøre noe med. Arbeidslivet krever engelskkunnskaper og skolesystemet er forventet å følge opp.
Engelskkunnskapene blant lærer er generelt lav. Derfor er det i mange regioner satt i gang en omstillingsprosess med økt vektlegging av språk der lærere sendes på engelskkurs ved siden av undervisningen. En av regionen der det er blitt satt inn store ressurser er Valencia. I grunnskolen, fra førskoletrinnet og oppover, gjennomgår man nå store endringer. Så mange som 90.000 treåringer og fireåringer er allerede i gang med trespråklig opplæring, spansk, engelsk og valensiansk. Innen syv år skal engelsk være obligatorisk på barnetrinnet i hele regionen. Regionale myndigheter har øremerket 600 stillinger til engelsk og tilsvarende færre i fransk. På den offentlige språkskolen Escuela de Idiomas var det i fjor satt av 7.000 plasser til engelskopplæring av skolelærere i Valencia, et antall som i inneværende skoleår skal opp til 8.000. Overgangen er smertefull for mange lærere som må kombinere undervisning med opplæring og som opplever at engelsken introduseres for brått og går på bekostning av andre fag. Dette var blant annet tilfelle for regionen Balearene der skoleåret startet med to ukers lærerstreik i protest mot de nye kravene.