Fra midlertidige rabatter til ny prissjokk. Etter et par år med skattekutt og gassbremse har spanske husholdninger fått en brå oppvåkning: regningene stiger markant – raskere enn i naboland – drevet av høyere nettleie, avviklede rabatter og dyrere kraft på varme dager når etterspørselen topper.

Hva presser prisene opp?

• Skatter og avgifter tilbake: Midlertidige momskutt og lettelser på el-avgift er i stor grad rullet tilbake.
• Nettleie og regulerte kostnader: Oppgraderinger i nettet og systemkostnader slår direkte inn på «término de potencia» (fastleddet) og «peajes/cargos».
• Slutt på gassbremse: Ordningen som dempet gassprisen i kraftmarkedet er avviklet, og pristopper slår hardere inn på timer med høy belastning.
• Vær og produksjon: Tørre perioder gir mindre vannkraft, hetebølger øker kjølebehovet – to faktorer som sammen løfter prisene nettopp når forbruket er størst.
• Markedsmiks: Flere kunder har flyttet fra regulert PVPC til frie avtaler og møter nå indeksstyrte priser uten de gamle sikkerhetsnettene.

Hvem merker det mest?

• Leiligheter med elektrisk oppvarming/kjøling, særlig i indre strøk og sørlige byer.
• Husholdninger på timepris (PVPC/indekserte avtaler) som ikke flytter forbruk bort fra dyrere timer.
• Småkunder med for høy «potencia contratada» som betaler for effekt de sjelden bruker.

Slik kutter du regningen nå

• Sjekk «potencia contratada»: Be leverandøren senke fastleddet til faktisk behov (ofte 3,45–4,6 kW holder).
• Flytt forbruk: Kjør vask/oppvask og lading i lavlast (natt/morgen). Mange avtaler har 30–40 % lavere pris utenom kveldstoppene.
• Bytt avtale aktivt: Sammenlign fastpris/miks/timepris. En fast blokk for basiskonsum + indeks for resten gir ofte god balanse.
• Kjøl smart: Termostat 25–26 °C, lukk sol/varme ute på dagen, luft målrettet om natten.
• Energieffektivitet: A+++-varmepumpe og LED lønner seg raskt ved høye kWh-priser.
• Sjekk støtteordninger: «Bono social» kan redusere regningen for sårbare husholdninger; enkelte regioner tilbyr hjelp til solceller/isolasjon.

På litt lengre sikt

• Sol på taket/«autoconsumo»: Små anlegg med batteri kutter dagsforbruket i de dyreste timene og beskytter mot pristopper.
• Fellesanlegg i borettslag: Deler produksjonen internt – relevant for byblokker uten eget tak per leilighet.
• Smarthus-styring: Enkle tidsur og smarte kontakter kan flytte 20–30 % av forbruket bort fra dyre timer.

Bakgrunn

Spania gikk hardt til verks med krisetiltak da strømprisene eksploderte, og regningene holdt seg kunstig lave en periode. Når rabattene forsvinner og systemkostnader tas inn igjen, blir spranget større – derfor fremstår spanske strømregninger nå som «verst i klassen». Kombinasjonen av klimaeffekter, nettinvesteringer og markedsvalg gjør at husholdninger må jobbe mer aktivt med avtalevalg, effekt og forbrukstidspunkter for å holde kostnadene nede.