13.4 C
Alicante
30.4 C
Málaga
20.8 C
Las Palmas de Gran Canaria

Spansk økonomi under lupen

Fornyet uro i finansmarkedene har igjen gjort at flere igjen snakker om Spanias evne til å stå over krisen eller ikke. Selv om situasjonen i Spania kan ikke direkte sammenliknes med Hellas eller Irland, nevnes den spanske økonomien med frykt denne sammenheng. Det største problemet er størrelsen på den spanske økonomien som er Europas fjerde størst økonomi.

Fornyet uro i finansmarkedene har igjen gjort at flere igjen snakker om Spanias evne til å stå over krisen eller ikke. Selv om situasjonen i Spania kan ikke direkte sammenliknes med Hellas eller Irland, nevnes den spanske økonomien med frykt denne sammenheng. Det største problemet er størrelsen på den spanske økonomien som er Europas fjerde størst økonomi.

Konsekvensene for EU blir betydelig større ved problemer her sammenliknet med de små økonomiene i land som Irland, Hellas, Portugal og Italia. Totalt utgjør Spania 11% av den samlede økonomien i Eurosonen.

Spanias visefinansminister, Jose Manuel Campa, uttalte til El Pais 24. november at "En dyp avgrunn skiller oss fra Irland".

Dagen før, i en auksjon av spanske obligasjoner 23. november måtte spanjolene ut med 1.743% i renter for tremånederslån. Dette er en vesentlig økning fra de 0.951% man betalte i oktober. En økning som blant skyldes den uro Irlands situasjon har skapt i rentemarkedet og muligheten for at utlånere i større grad må ta ansvar for utlån til stater.

EUs hodepine er at den spanske økonomien er for stor til å enkelt la seg ”redde” samtidig som den er for stor og viktig i EU sammenheng til at man kan la være. Derfor har økonomer og politikere større fokus på situasjonen i Spania enn nabolandet Portugal som mange eksperter mener går samme vei som Irland.

– Spania er ett land med ett relativt lavt nivå med offentlig gjeld, som utfører en finansiell konsolideringsprosess landet kommer til å gjennomføre. Vi har vedtatt reformer av arbeidsmarkedet og banksektoren, og vi setter ut i live en reform av statspensjonen og driver med generelle innsparinger.

Elena Salgado, finansminister og Spanias visestatsminister bekreftet også til El Pais at "Spania trenger ikke noen redningspakke".

Hun fortalte videre at Spania står langt sterkere til å hanskes med uroen i finansmarkedet og at landet kun har ett minimum av risiko for å måtte bistås av EU.

Større krav til utlånere
Denne gangen var det altså irenes økonomiske problemer og motvilje til å ta imot hjelp fra EU og samtidig overgi noe av kontrollen av statsfinansene til Brussel som skapte de største problemene. Det gjorde rentemarkedene usikre noe som betyr at investorer krever høyere gevinst (rente) for å investere i gjeld. Samtid forverret uttalelser fra blant annet tysklands Angela Merkel om nytte krav til finansbransjen situasjonen.

EU mener at de som låner ut penger i større grad må stå til ansvar for mislighold av disse lånene.  EU er lei av finansinstitusjoner som låner ut penger til lånetakere som ikke kan betjene lånene og til slutt er det EU som må plukke opp regningen.

Angela Merkel gjentok 24. november at investorer ikke bør regne med at EU skal ta risikoen for dem. Tyskland er det europeiske landet som har lånt ut flest penger for å hjelpe land som Hellas og Irland. Investorer i statsgjeld må regne med at de i fremtiden kan tape penger på også slike investeringer. Om dette blir realitet vil det betyr enda høyere renter for stater med svak økonomi. Uttalelsen bidrar til å sendte opp renten spanjolene må betale for nye lån.

Banker, finansinstitusjoner og investorer svarte med å ville ha enda høyere rente for å investere i statsgjeld. Dette skapte store problemer på Irland som er blant de hardest rammede i Europa. Prisen på gjeld i det internasjonale markedet svinger og når den irske gjelden nå skulle fornyes måtte det bil til en høyere rente.

Meningene er delte
Jens Larsen, sjefsøkonom for RBC Capital markeds uttalte til Financial Times, at tegnene tyder på at Spanias økonomi er på riktig vei. Han mener utviklingen går i riktig retning samtidig som det fortsatt vil være mye smerte for Spania de neste par årene.

Spanias statsminister Zapatero har kuttet kraftig i offentlige utgifter og er godt i gang med å reformere både bankvesenet og arbeidsmarkedet. Offentlige ansatte har blant annet måtte gå ned 15% i lønn, pensjonsaldere er hevet og reformen av arbeidsmarkedet er ment å fjerne mange bedrifters skepsis mot å ansette flere i usikre tider.

Selv uttalte statsminister Zapatero under ett besøk i USA at boligprisene i Spania hadde flatet ut og at det noen steder med tilflytning/etablerere også registreres en viss prisoppgang.

Spania har heller ikke hatt de samme problemer som svakere europeiske økonomier med å hente penger i kredittmarkedet og har heller ikke måtte betale den samme høye renten som ble krevd av Irland.

Spania har over sommeren i langt mindre grad blitt nevnt i sammenheng med de verste landene i EU, tidligere omtalt som ”PIGS”, Portugal, Irland, Hellas (Greece) og Spania. Spanjolene er nå i en mellomsjikte i europeiske økonomisk sammenheng, hvor også Italia inngår selv om deres situasjon av mange omtales som svakere enn Spanias.
En faktor som trekkes frem knyttet til Spania er husholdningene og næringslivets gjeld. Matt King er Citi Bank’s globale sjefsstrateg for kreditt og han sier til Financial Times at det er nettopp denne gjelden som bekymrer dem mest, ikke nødvendigvis statens finanser.
De spanske bankene kom seg stort sett bra ut av finanskrisen og har brukt mulighetene til å kjøpe opp andre banker i EU, USA og BBVA avsluttet i november en emisjon for å skaffe kapital til oppkjøpet av en tyrkisk storbank. Tyrkias økonomi er i kontrast til den spanske i sterk vekst.

OECD bekrefter spanjolene
Angel Gurria er generalsekretær for OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeide og utvikling, bekreftet tidligere i år at Spanias situasjon er langt bedre i f.eks. Hellas.
Han bekreftet også at den spanske statsgjelden er håndterbar og under OECD-gjennomsnittet sammenliknet med BNP.

Frankrike (77.50%) og Belgia (97.60%) er to av de land som ved utgangen av 2009 hadde større offentlig gjeld enn Spania (53.20%) målt i prosent av BNP.

 

Les også:

Boligprisene har falt med 18%

Fortsatt billig Euro

Antallet solgte boliger opp 26.8%

Relaterte saker

- Advertisement -