Det har blitt 38,5 % dyrere å fylle handlekurven siden 2019, mens lønningene har økt med mindre enn en tredjedel av dette beløpet i samme periode.

Data fra det nasjonale statistikkbyrået (INE) viser at de samlede forbrukerprisene nå er 22,3 % høyere enn i 2019, men matvarer er rammet langt hardere. Ferske råvarer alene har steget med 43,2 %, mens bearbeidede matvarer har steget med 33,7 %.

I kontrast til dette har gjennomsnittslønnen bare steget med 12,3 % siden 2019, ifølge tall fra Eurostat. I reelle termer, når man tar hensyn til inflasjonen, har spanske arbeidstakere det betydelig dårligere enn for fem år siden.

Dette misforholdet betyr at spanjolene bruker en langt større andel av inntekten sin på mat, en trend som Spanias sentralbank advarer vil ramme lavinntektsfamilier hardest.

Familier med strammere budsjetter bruker allerede en større andel av inntektene sine på nødvendigheter, så når matvareprisene stiger, blir det mindre igjen til andre nødvendigheter som husleie, transport, klær og til og med muligheten til å spare penger til uforutsette utgifter.

Selv om den voldsomme prisstigningen har avtatt siden oppgangen som ble utløst av Russlands invasjon av Ukraina i 2022, er det få tegn til noen reversering. Grunnleggende matvarer som brød, kjøtt, egg, frukt og fisk har aldri vært så dyre i Spania.

De siste tallene for juli viser et dystert bilde, med egg opp 18,3 %, biff opp 15,1 %, lam opp 11,7 %, sjokolade opp 21,6 %, frukt opp 8,8 %, belgfrukter og grønnsaker opp 8,4 % og fisk opp 6,2 %.

I tillegg til dette ble regjeringens midlertidige momsenedsettelse på basismatvarer opphevet i januar, slik at avgiften på 4 % ble gjeninnført og tok 853 millioner euro fra innbyggernes lommer på bare seks måneder.

Spanias sentralbank sier at matvareprisene sannsynligvis vil forbli høye i overskuelig fremtid, og advarer om at «hvis det relativt høye prisnivået på matvarer vedvarer over en lengre periode», kan virkningen på lavinntektshusholdninger bli «forverret».

Enkelt sagt er regnestykket brutalt: prisene skyter i været mens lønningene kryper, noe som betyr at lønningene gir mindre mat, mindre komfort og mindre trygghet enn for bare noen få år siden.

Og som om ikke det var nok, har boligkostnadene også skutt i været siden 2019.

Gjennomsnittlig salgspris for å kjøpe en bolig har steget med rundt 30 %, mens leieprisene har steget med omtrent 20 %, ifølge data fra transportdepartementet.