Visepresidenten i Den europeiske sentralbanken (ESB), Luis de Guindos, forsikret på et seminar arrangert av Menéndez Pelayo International University at vi er inne i “sluttspurten” av rentehevingene.

“Vi går inn i sluttspurten”, sa de Guindos, selv om han advarte mot andre runde-effekter og inflasjonsforventninger, og derfor mener han at rentebeslutningen i midten av september fortsatt er “åpen”.

De Guindos har antydet at renteøkningen allerede strammer inn finansieringsvilkårene, noe som fører til et fall i etterspørselen etter kreditt. Den tidligere finansministeren minnet om at pengepolitiske beslutninger uttrykkes med et “etterslep” på mellom 12 og 24 måneder.

De Guindos understreket de negative effektene av inflasjonen, som han beskrev som “et absolutt onde for det økonomiske og sosiale livet” på grunn av virkningen den har, fremfor alt på lavinntektssegmenter i befolkningen, ettersom de forbruker mer og kjøper flere produkter.

Dermed forsvarte han rentehevingspolitikken som en “bitter, men nødvendig medisin” for å få økonomien til å ta seg opp igjen og vende tilbake til vekst. “Det beste bidraget en sentralbank kan gi til den fremtidige økonomiske aktiviteten er utvilsomt å redusere inflasjonen”, oppsummerte De Guindos.

I tråd med det ovennevnte fremhevet De Guindos også ESBs ekspansive inngripen under pandemien, ettersom likviditetsstøtten forhindret at “kollapsen [av systemet] ble mye større”.

Da økonomien ble reaktivert og krigen i Ukraina brøt ut, erkjente de Guindos imidlertid at økonomene tok feil da de trodde at inflasjonen ville være “midlertidig”, noe som førte til en påfølgende innstramming av pengepolitikken for å dempe inflasjonen.

Den økonomiske situasjonen

Den tidligere ministeren påpekte at den potensielle nedsiderisikoen for veksten “har materialisert seg”, ettersom indikatorene for juli, august og ledende indikatorer “peker mot en nedgang” i tredje kvartal, og “helt sikkert” også i fjerde kvartal. De Guindos mente at nedgangen i økonomien for øyeblikket er mer “synlig” enn nedgangen i inflasjonen.

Spanjolen mente det er “viktig” å bruke “sunn fornuft” når det gjelder å gjenoppta planene for tilpasning og gjeldsreduksjon ved å begrense det offentlige underskuddet. Han mente at det tidligere målet på 60 % av statsgjelden var “urealistisk” på grunn av forskjellene mellom gjeldsnivåene i de ulike EU-landene, og derfor gikk han inn for en revisjon av målene som ville representere en “middelvei” der “alle må gi etter”.

Når det gjelder Kina, mener De Guindos at ustabiliteten i den europeiske økonomien som følge av problemene i den asiatiske gigantens eiendomssektor ikke skyldes europeiske finansinstitusjoners “direkte” eksponering mot denne sektoren, men snarere “indirekte” kanaler som følge av lavere vekst i verdensøkonomien.

På den annen side spår De Guindos at de spanske bankene “i løpet av de kommende ukene eller månedene” vil begynne å forrente innskudd og sparing på linje med sine europeiske kolleger, “noe som ikke kan være annerledes”. Visepresidenten i ESB har forklart at dette ikke har skjedd så langt på grunn av manglende konkurranse, men på grunn av “overskuddslikviditet” som allerede er i ferd med å forsvinne.
Offentlig støtte og den digitale euroen

De Guindos avviser at “de mektigste landene” og de som har større skattemessige marginer, investerer i selskapene sine og gir dem “konkurransefortrinn” som andre land ikke kan matche fordi de ikke har en sunnere skattesituasjon. Spanjolen etterlyser en tilbakevending til den opprinnelige ånden i offentlig politikk og et “konkurransedyktig marked” i Europa der “alle har de samme mulighetene”.

Når det gjelder EUs neste generasjons fond, var de Guindos fornøyd med at de bidro til å “bryte et slags tabu”, ettersom de ble gitt som overføringer til landene og ikke som lån.

De Guindos henviste også til den digitale euroen for å sikre at den blir et betalingsmiddel, ikke en investering, og at den er nyttig for å “holde kryptoaktiva og stablecoins på avstand”. Han minnet også om at kontanter ikke kommer til å forsvinne, ettersom det finnes land som Tyskland der de har en betydelig tilstedeværelse, eller på grunn av den potensielle grunnlovsendringen som skal innføres i Østerrike for å beskytte sirkulasjonen.

Idiosynkrasi i ECB

De Guindos forklarte at selv om ESB har ansvaret for pengepolitikken og tilsynet i euroområdet, skiller den seg fra andre sentralbanker på grunn av den finansielle fragmenteringen som skyldes eksistensen av ulike suverene nasjonalstater.

“Det er ikke alltid like lett når man har 20 medlemsland, for man har fortsatt nasjonale interesser og divergenser fra et nasjonalt synspunkt”, utdypet han.

De Guindos beskrev også styringen av ESB som “merkelig”, siden hvert medlem har én stemme i styringsrådet. “Den spanske sentralbanksjefens stemme er identisk med stemmen til Maltas sentralbanksjef”, eksemplifiserte De Guindos, som beskrev dette systemet som “ekstremt demokratisk” og utformet for å ivareta “allmennhetens interesser”.

Spanjolen kontrasterte denne modellen med Det europeiske råd, der stemmene vektes i forhold til faktorer som innbyggertall, slik at de store landene kan “påtvinge sine tilnærminger fra tid til annen”.