Til tross for store naturskader i Spania denne høsten har den spanske økonomien vokst mer enn forventet. De sterke tallene ser ut til å fortsette neste år, selv om de forventes å falle noe deretter.
Den spanske økonomien vil vokse med 3,1 prosent i år, ifølge den siste prognosen fra Banco de España, den spanske sentralbanken. Det er 0,3 prosentpoeng mer enn de siste tallene som ble offentliggjort av institusjonen for bare tre måneder siden, og 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens estimater. Veksten er fire ganger høyere enn gjennomsnittet blant ØMU-landene, og skyldes den høye omsetningen i privat og offentlig sektor, som begge har vært større enn forventet.
Dette er oppnådd til tross for de forferdelige stormene som rammet landet og førte til enorme menneskelige katastrofer. Uværet medførte en uplanlagt utbetaling av offentlige bistandspenger, noe som økte det offentlige underskuddet. Men dette har en relativt liten innvirkning på det makroøkonomiske nivået, sier Banco de España.
Politisk usikkerhet
Dette skjer også til tross for at investeringene i næringslivet er relativt lave. Ifølge Banco de Españas statistikksjef, Ángel Gavilán, er det ikke klart hvorfor investeringene ikke har økt mer de siste årene, til tross for tilgangen på europeiske midler. Men en hypotese er at usikkerheten rundt regjeringens økonomiske politikk gjør spanske selskaper mer forsiktige enn i andre sammenlignbare land. I tillegg har rentenivået økt de siste to årene, men det er nå i ferd med å avta noe.
Økonomene i Banco de España er overrasket over den kraftige inflasjonsdempingen i andre halvår. Det vil bety at året ender med en gjennomsnittlig inflasjon på 2,9 %, et halvt prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Inflasjonen forventes å forbli lav både i 2025 (2,1 prosent) og 2026 (1,7). I 2027 tror de imidlertid at den vil begynne å stige igjen når EUs nye kvotehandelssystem innføres, men de påpeker også at det fortsatt er en «ekstraordinær stor grad av usikkerhet» om hva dette vil bety.
Riksbankens prognose for årets underskudd er på 3,4 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng høyere enn regjeringens. Dette skyldes i hovedsak tiltakene som er iverksatt som følge av høststormene.
Prognosene til Banco de España og regjeringen spriker faktisk betydelig også neste år. Mens Sánchez lover EU et underskudd på 2,5 % av BNP, tror sentralbanken at det vil ligge på 2,9 %. I 2026 er forskjellen enda større, der regjeringen forventer 2,1 % og Banco de España 2,7 %.
Når det gjelder årets tall, tror Gavilán at EU ikke vil inkludere store deler av dem, ettersom de er «kortvarige» på grunn av katastrofen, men dette «kan ikke garanteres».
Neste års vekst
Når det gjelder veksten neste år, har Riksbanken oppjustert sin prognose med 0,3 prosentpoeng til 2,5 %. Dette er 0,1 prosentpoeng mer enn regjeringen forventer.
Det antas imidlertid at det bare er et spørsmål om tid før den høye veksten stopper opp, spesielt ettersom taket snart er nådd når det gjelder å øke tilførselen av utenlandske penger til den spanske økonomien. «Turismen overrasket ved å øke igjen i 2024 på grunn av oppdemmet etterspørsel etter pandemien og endrede reisemønstre, men veksten er i ferd med å avta», sier Gavilán. Dette betyr at turismen fortsatt vil være en nøkkelfaktor for Spanias BNP, og den «vil ikke avta», men den vil ikke bidra like mye til veksten fremover.