Produktiviteten er imidlertid fortsatt svak sammenlignet med gjennomsnittet i EU, og problemet har forverret seg i løpet av de siste ti årene.

Det endelige estimatet for Spanias inflasjonstall på årsbasis for august kom inn på 2,3 %, ifølge det nasjonale statistikkinstituttet (INE), en nedgang fra 2,8 % i juli, men fortsatt over analytikernes prognoser på 2,2 %.

Nedgangen skyldtes hovedsakelig at kostnadene for mat og alkoholfrie drikkevarer økte i et lavere tempo, og falt til 2,5 % i august, ned fra 3,1 % i juli. Kostnadene til alkohol og tobakk falt også til 3,6 % i august, ned fra 3,7 % i juli.

Kostnadene for restaurant- og hotellvirksomhet falt til 4,6 %, ned fra 4,7 % i juli, mens kostnadene for skotøy og klær sank til 0,7 % i august, ned fra 0,9 % i juli.

Inflasjonen økte imidlertid i fritids- og kultursektoren, til 2 % i august, mot 1,6 % i juli. Prisene på bolig og energi økte også til 4 % i august, opp fra 3,2 % i juli.

Produktivitetsproblemer trekker fortsatt Spania tilbake

EU-kommisjonen skrev nylig i sin landrapport om Spania i 2024 at produktiviteten i Spania fortsatt er svak sammenlignet med gjennomsnittet i EU, og at problemet har forverret seg i løpet av de siste ti årene.

Dette skyldes angivelig en rekke ulike faktorer, deriblant skuffende investeringer i næringsliv, innovasjon og forskning, samt fallende kunnskapsoverføring fra vitenskapelige områder til næringslivet.

Den vedvarende mangelen på kvalifisert arbeidskraft og den økende fragmenteringen av hjemmemarkedet har også bidratt betydelig til dette fenomenet.

Forholdene har blitt forverret av økende regulatoriske barrierer for små og mellomstore bedrifter, noe som hemmer veksten, samt begrenset tilgang til egenkapitalfinansiering.

Til tross for utfordringene ser det imidlertid ut til at den spanske økonomien har holdt seg relativt sterk.

I juni uttalte Det internasjonale pengefondet (IMF) i forbindelse med sin artikkel IV-konsultasjon om Spania 2024: «Den spanske økonomien har vært motstandsdyktig mot flere påfølgende sjokk, hvis effekter ble dempet av enestående politisk støtte som nå er i ferd med å fases ut.

«Arbeidsmarkedet har vært eksepsjonelt sterkt, og noen av de vedvarende svakhetene – særlig den store andelen midlertidig ansatte og den høye arbeidsledigheten – har blitt mindre.

«Veksten anslås å nå 2,4 % i 2024, og den samlede inflasjonen og kjerneinflasjonen forventes å nærme seg ESBs mål før midten av 2025.

«Risikoen har blitt mer balansert, men ligger fortsatt på nedsiden for veksten og på oppsiden for inflasjonen, inkludert hovedsakelig innenlandske risikoer (politisk fragmentering, undergjennomføring av utgiftene til Next Generation EU (NGEU)), men også globale risikoer (volatilitet i energiprisene, geopolitisk risiko, geoøkonomisk fragmentering).»