Mens mange spanske bedrifter sliter i økonomiske nedgangstider, rykker tekstilprodusenten Inditex oppover på listen over store børsnoterte selskaper. Firmaet, som eier kleskjeden Zara, har passert både Banco Santander og Telefónica i verdi og med det blitt Spanias største selskap.

Mens mange spanske bedrifter sliter i økonomiske nedgangstider, rykker tekstilprodusenten Inditex oppover på listen over store børsnoterte selskaper. Firmaet, som eier kleskjeden Zara, har passert både Banco Santander og Telefónica i verdi og med det blitt Spanias største selskap.

Børsverdien på selskapet var i slutten av mai på mer enn 43,1 milliarder euro (rundt 324 milliarder norske kroner). I fjor gikk omsetningen opp med 10 %. Det ble solgt klær for 13,8 milliarder euro, som ga en netto fortjeneste på 1,9 milliarder – en økning på 12 % fra året før.

Verdien på aksjene i selskapet skal riktignok ha falt noe de første månedene i 2012 grunnet økonomisk usikkerhet i land som Italia og Hellas.

Samtidig har selskapet ekspandert i Kina og andre land med rask økonomisk vekst. Det har i følge ekspertene vært med på å begrense de negative utslagene – noe tallene fra første kvartal også vitner om (en omsetning på 3,4 milliarder euro, men en fortjeneste på 432 millioner).

Tross vanskelige tider har selskapet også klart å holde stø kurs på hjemmebane, hvor ca. 22 % av salget skjer.  

Mannen bak Inditex, Amancio Ortega, eier fremdeles mesteparten av selskapet, men trakk seg fra lederjobben i firmaet i juli i fjor. I dag står han oppført som nummer fem på business-magasinet Forbes liste over verdens rikeste personer.    

Den første Zara-butikken

Den nå 76 år gamle Ortega, sønn av en jernbanearbeider, er opprinnelig fra Busdongo de Arbas i León i Nord-Spania. På grunn av farens jobb, flyttet familien til naboregionen Galicia, hvor Ortega i en alder av 14 år startet sin karriere som ansatt i en klesforretning i byen La Coruña.

I 1963, 27 år gammel, brukte han alle sparepengene, til sammen 5.000 pesetas, til å starte opp egen butikk med salg av morgenkåper og dameundertøy. I starten ble klærne sydd i stua hjemme hos ham og kona Rosalía Mera (i dag ekskone, milliardær og regnet som Spanias mest velstående kvinne).

I 1975 ble den første Zara-butikken åpnet i  La Coruña. Det ble starten på en klesgigant som i dag teller 5.618 butikker i 85 land og mer enn 100.000 ansatte. Kleskjeden har åtte forskjellige merker, deriblant Stradivarius, Massimo Dutti, Bershka og Pull & Bear. I 2012 er det planlagt åpning av 500 nye Zara-butikker, omtrent halvparten av dem utenfor Europa.

Zara i Norge

Den første Zara-butikken i Norge åpnet i Bogstadveien i Oslo i 2006. Senere er det kommet to butikker til, én i Karl Johans gate og én i Trondheim.

Planene om å åpne butikk i Norge skal ha vært på plass lenge før den første butikken faktisk ble åpnet. Men utfordringen med å finne en egnet bygning, skal ha ført til utsettelser. Det stilles nemlig spesielle krav til bygget butikkene skal ligge i.

I følge nettavisen E24 var forklaringen den gang at fasaden på butikken måtte være minst 15 meter høy, det skulle være høyt under taket og butikkarealet måtte være på mer enn 1.500 kvadratmeter. I tillegg burde bygget være arkitektonisk interessant og ha en sentral beliggenhet.

I motsetning til mange andre kleskjeder satser Inditex mindre på reklame og mer på hele tiden å endre stil i forhold til moten. Målet er å levere god design til rimelige priser. Reklameverdien av butikkenes innvendige framtoning regnes som viktig. Verken plassering av klær, lyssetting, musikk eller hvordan det lukter i butikkene skal være overlatt til tilfeldighetene.

Produksjon og distribusjon

Foruten strenge krav til butikkbyggenes utforming og beliggenhet, skal noe av hemmeligheten bak Zaras suksess være knyttet til hvor klærne produseres og hvor raske utskiftninger man har i vareutvalg og kolleksjoner.

Klesproduksjonen er spredt på forskjellige steder i verden, med én tredjedel av produksjonen i Spania, én tredjedel i nærliggende land som Tyrkia og én tredjedel i det fjerne østen. På den måten blir selskapet mindre avhengig av ett bestemt produksjonssted og får laget klærne i relativ nærhet til utsalgsstedene. I tillegg gjør et effektivt distribusjonssystem det mulig å endre vareutvalget i butikkene raskere enn hos mange andre forhandlere.

I Spania, hvor Inditex eier og kontrollerer de fleste produksjonsstedene, kan det gå så lite som to uker fra selskapet bestemmer seg for endringer i produksjonen til de nye varene er i butikkhyllene. Det gjør det mulig for selskapet å tilpasse seg et skiftende motebilde, noe som regnes som et fortrinn i konkurranse med butikker som har en større andel av produksjonen i land utenfor Europa.

Videre samarbeides det tett med de butikkansvarlige ved utsalgsstedene slik at selskapet stadig får tilbakemeldinger om hva som selger bra og hvor man eventuelt kan gjøre endringer.

Ved hjelp av hyppige vareleveringer, blir utvalget i den enkelte butikk spesialtilpasset den lokale etterspørselen. Det gjør at butikkene stadig gjennomgår endringer og ser nye ut. Skal man tro ekspertuttalelser i The Observer er designen på kleskolleksjonene også sterkt inspirert av det som til enhver tid skjer på catwalken, noe som bidrar til å gjøre klærne attraktive verden over.

Av Ole C. Glad