Spanias regjering innledet fredag en formell prosess for å oppløse en organisasjon som fremmer arven etter diktatoren, general Francisco Franco, som døde i november 1975.
Kulturdepartementet har sendt en formell melding om at det har til hensikt å legge ned Francisco Franco-stiftelsen.
Tiltaket går tilbake til loven om demokratisk minne fra 2022, som ble utformet for å hedre ofrene for diktaturet og legge ned institusjoner som fremmer Franco-ideologien.
I sin resolusjon sa Kulturdepartementet at stiftelsen «glorifiserer frankismen og roser dens ledere, noe som forringer og ydmyker ofrene» for både borgerkrigen og den påfølgende diktaturet.
Gruppen «forfølger ikke mål av allmenn interesse» og «oppfordrer indirekte til hat», la det til.
Stiftelsen drives av medlemmer av Francos familie, med det erklærte formålet å «formidle og fremme studiet og kunnskapen om hans liv, tanker, arv og virke». Inntil hun døde i 2017, var hans datter, Carmen Franco, ærespresident. Stiftelsen har nå 10 dager på seg til å komme med et formelt svar og anke.
Kilder fra departementet fortalte avisen El Pais at avviklingsprosessen er ny. «Vi må ikke glemme at stiftelsen som sådan har skattefordeler.» «Spanjolene bør ikke måtte betale for disse antidemokratiske aktivitetene», sa kilder i regjeringen.
For å komme til dette punktet bestilte Kulturdepartementet to rapporter i fjor fra Stiftelsesregisteret og Statssekretæren for demokratisk minne (SEMD).
Sistnevnte studerte alt innholdet på stiftelsens nettside «dedikert til forherligelse og unnskyldning av statskuppet, diktaturet og dets ledere» og også mediedekningen av stiftelsen mellom januar 2018 og mars 2025.
Rapportene viser til materiale som hevder at «francoismen ikke begikk folkemord, det var den andre republikken som gjorde det», eller benekter hendelsene som skjedde under bombingen av Gernika under borgerkrigen, eller forsikrer at skandalen om de stjålne barna er en løgn.
Det finnes også artikler som utstråler en «propagandistisk vektlegging», ved å bruke begreper som «opprør» (i stedet for statskupp) eller «korstog» (i stedet for borgerkrig).





