Lave fødselstall og høyere forventet levealder har de siste tredve, førti årene gjort den spanske befolkningen til en av verdens eldste. I følge statistikk fra FN var 17,1 prosent av landets befolkning i 2010 over 65 år. Innen 2050 er det forventet at andelen har steget til 34,5 prosent. Det vil i så fall gjøre spanjolene til den tredje eldste befolkningen i verden etter japanere og sør-koreanere.

Under tittelen «No hay niños para el parque» (Det finnes ikke barn til lekeplassen) refererer avisen El País til hvordan den såkalte eldrebølgen har gjort Spania til ett av de «eldste» landene i verden. Siden 1970 har gjennomsnittlig forventet levealder gått fra 75 til 85 for kvinner og fra 69 til 79 for menn. I tillegg har fødselstallene gått gradvis nedover siden 1960-tallet og ligger i dag på kun 9,7 fødsler per 1.000 innbyggere (2012) eller 1,3 barn per kvinne. Til sammenlikning er fødselsraten i Norge, der eldrebølgen også er et kjent fenomen, på rundt 1,8 barn per kvinne.

Men i motsetning til Norge forverres situasjonen i Spania i dag av høy arbeidsledighet og lav sysselsetting. Mange unge spanjoler har de senere årene emigrert til utlandet for å finne arbeid. Det samme gjør seg gjeldene blant landets unge innvandrerbefolkning. Dermed oppstår det en situasjonen der den yngre generasjonen drar, mens de eldre blir igjen.

At befolkningen blir stadig eldre skyldes også at man i de utviklede landene i dag lever sunnere liv, med mer vaksinering og større beskyttelse mot sykdommer og et generelt bedre helsetilbud. For Spanias del er det også en utbredt oppfatning at kostholdet, rikt på frukt, grønsaker, fisk og olivenolje, og det milde klimaet er med på å øke levealderen.

I en rapport publisert i det britiske tidsskriftet The Lancet ble Spania i fjor rangert som ett av verdens sunneste land å leve i. Med en forventet levealder på mellom 81-82 år i gjennomsnitt for kvinner og menn havnet landet øverst på listen i Europa og foran land som Australia, Canada, Norge og USA på verdensbasis. Spania regnes også for å være blant de landene i verden der befolkningen har minst helseplager sent i livet. I tillegg er det spanske helsevesenet ansett for å være blant de beste i verden, rangert som nummer syv av Verdens helseorganisasjon allerede i 2000.

Økt forventet levealder i kombinasjon med manglende tilvekst i fødselsraten fører imidlertid også til bekymring over hvilke samfunnsøkonomiske konsekvensen dette vil kunne få i fremtiden.

Hvor arbeidskraften skal komme fra i årene fremover og hvem som skal ta vare på landets eldre og uføre er et kjent problem for Europa og vestlige land generelt. Problemet forsterkes imidlertid i Spania av en velferdsmodell som i større grad er bygget opp rundt jobb, forsikring og private velferdstilbud fremfor universale og statlige løsninger.

Lav sysselsetting og høy arbeidsledighet slik man har opplevd i Spania etter finanskrisen rammer derfor familier med arbeidsløse hardere enn det som for eksempel er tilfelle i de nordiske landene der det i større grad er lagt opp til en offentlig styrt velferdsproduksjon med «heldekkende» tilbud og en mer inkluderende sosialpolitikk overfor barnefamilier.

Også andre syd-europeiske land som Portugal, Italia og Hellas er i følge FNs statistikk i samme bås som Spania med en forventet utvikling der over 30 prosent av befolkningen vil være over 65 år i 2050. De landene i verden som vil ha den høyeste andelen er i følge prediksjonene Japan og Sør-Korea med henholdsvis 36,5 og 34,9 prosent. Nederst på listen ligger Pakistan, Kenia og Nigeria, alle med en forventet andel på under ti prosent.