Valgkampen i Spania er i gang for fullt. Debatten om rikets tilstand i Kongressen tirsdag 24. februar var preget av uenighet og krass ordveksling mellom lederne for landets to største partier. Statsminister Mariano Rajoy fra det konservative regjeringspartiet Partido Popular skrøt av økonomisk fremgang og at regjeringen hadde klart å få landet ut av nedgangstider uten krisepakker og krav fra EU. Sosialdemokratenes Pedro Sánchez fra PSOE mente på sin side at den økonomiske fremgangen hadde kommet på bekostning av velferdsstaten og at landet aldri før hadde gått i retning av større ulikhet enn nå. Om en måned starter de første lokalvalgene. I november holdes det parlamentsvalg.

Debatten om rikets tilstand i Kongressen startet tirsdag 24. februar. Diskusjonen har så langt vært preget av påstander om økonomisk fremgang fra regjeringspartiet Partido Popular, mens opposisjonen peker på økte ulikheter og urealistiske prognoser om økt sysselsetting. PSOE mener den økonomiske veksten som landet har hatt det siste ett og et halvt året har kommet på bekostning av enorme nedskjæringer og en rasert velferdsstat, med betydelig innskrenkning av folks rettigheter innen alt fra helse og utdanning til retten til en trygg jobb.

Opphetet debatt

Debatten var preget av krass ordveksling mellom lederne for landets to største partier. Opposisjonsleder Pedro Sánchez lot seg ikke imponere av regjeringens lovord om fremgang og beskyldte statsminister Rajoy (PP) for å rosemale situasjonen. Blant annet mente han at lovnaden om at det skulle skapes tre millioner arbeidsplasser de neste årene var urealistisk og respektløs overfor velgerne.

Sánchez konfronterte også Rajoy med PPs mange korrupsjonsskandaler, noe statsministeren tydeligvis ikke satte pris på. Rajoy svarte med å etterspørre mer seriøse innlegg fra opposisjonen og viste tegn til en større arroganse enn han har hatt de siste tre årene som regjeringsjef. Han antydet blant annet at Sánchez ikke var verdig jobben som leder for opposisjonspartiet og betegnet sin politiske motstander som «patetisk».

I utakt med befolkningen

En arbeidsledighet som fremdeles ligger på over 23 prosent gjør at mange ikke lar seg imponere av regjeringens økonomiske politikk. De kontroversielle reformene i arbeidsmarkedet som PP har gjennomført de siste årene regnes som et stort inngrep i de fagorganisertes rettigheter med økt usikkerhet for lønnsmottakere og stor økning i midlertidige ansettelser. Regjeringens nye lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana) har i tillegg gitt politi og vektere friere tøyler med økt rett til å gripe inn overfor blant annet demonstranter. Bøter for lovovertredelser er også økt betraktelig, et virkemiddel som sammen med økt maktbruk anses som en strategi for å skremme opponenter til taushet, en punkt Spania de siste årene en rekke ganger er blitt kritisert for blant annet av Amnesty International.

Partido Populars mangelfulle velferdspolitikk har i kombinasjon med partiets tradisjonelle syn på samfunnet med ønske om strengere abortlov, økt kontroll med borgerne og større tilstedeværelse av væpnet politi og vektere i gatene gjort at partiet i manges øyne er kommet i utakt med velgerne. På meningsmålingene er partiets oppslutning nærmest halvert siden valget i 2011.

Nytt politisk alternativ

Samtidig med Partido Populars innsparinger og begrensning av folks rettigheter har et nytt parti oppstått som truer den tradisjonelle topartiløsningen som Spania har hatt de siste trettifem årene. Det sosialdemokratiske alternativet Podemos ble etablert rett før EU-valget i fjor og vant fem plasser i Europaparlamentet. Partiet har etter det lansert seg som et reelt alternativ til PP og PSOE både på nasjonalt og regionalt nivå med en oppslutning på godt over tjue prosent på meningsmålingene. Med grobunn i protestbevegelsen 15-M og indignerte spanjoler som ønsker endring argumenterer partiet for mindre sparepolitikk og større utjevning og et nytt og mer demokratisk Spania.

Podemos´ fremgang kommer samtidig med at flere mindre partier også har fått økt oppslutning på bekostning av PP og PSOE. Dersom landets to største partier ikke makter å tilpasse seg utviklingen og fornye seg i valgkampen, kan man i valgåret 2015 bli vitne til en varig endring av det politiske landskapet i Spania.

Den 22. mars starter regions- og kommunevalget i Andalucia. Den 24. mai vil de fleste andre regioner følge etter, blant annet Comunidad Valenciana der kommunene på Costa Blanca hører hjemme. Til slutt skal det holdes parlamentsvalg med dato som fastsettes først senere, mest sannsynlig lagt til november, og i alle tilfelle ikke senere enn 20. desember etter spansk valglov.

Foto: Statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular (t.v.) og opposisjonsleder Pedro Sánches fra PSOE.