Usedvanlige helleristninger fra neandertalere er funnet i en hule på Gibraltar. I motsetning til bilder av dyr og mennesker er tegningen nonfigurativ. Funnet anses som viktig innen paleontologien fordi det vitner om evnen til å tenke og tegne abstrakt. I følge ekspertene styrker det teorien om at neandertalerne hadde høyere intelligens enn man tidligere har antatt.

Funnet på Gibraltar er fra den såkalte «Gorhams´ Cave», en sjøgrotte som regnes som ett av de siste kjente oppholdsstedene for neandertalere før rasen døde ut en gang mellom 41.000 og 24.000 tusen år siden. Funnet ble gjort for to år siden og er etter det blitt analysert av eksperter. I dag bekreftes det at den abstrakte graveringen stammer fra neandertalere.

Den aktuelle tegningen er risset inn i stein og viser en rekke linjer på kryss og tvers som i følge forskerne ikke er tilfeldig laget. Gjennom prøver har man for eksempel kunnet utelukke at strekene er et biprodukt av skjæring eller annet arbeid med redskaper. Dersom teorien om at bildet er skapt med vilje er riktig, kan det vitne om en evne til å tenke og gjengi abstrakte bilder hos neandertalere som man ikke tidligere har funnet samme type bevis på.

Homo neanderthalensis levde parallelt med mennesker i flere tusen år. Hvor denne menneskearten hører hjemme er det imidlertid fremdeles uenighet om. Mens enkelte plasserer dem som et utviklingstrinn i menneskets evolusjon, regnes de av andre som en forgrening med samme opphav som mennesket. Arten har tradisjonelt vært ansett som mindre intelligent enn mennesket, men dette er det ikke funnet reelle bevis på. Man har heller ikke klart å finne et sikkert svar på hvorfor arten døde ut.

Etter det man vet fantes det neandertalere i Europa lenge før det morderne mennesket. For 50.000 år siden var de fremdeles den eneste menneskearten på kontinentet. Foruten i Europa er det funnet spor etter neandertalere i Sibir og i Asia.

Foto: Graveringen fra Gorhams grotte på Gibraltar, Stewart Finlayson, Gibraltar Museum 2014.