Spanske dommere krever strengere straffer mot korrupsjon. Et forslag på 58 punkter ble onsdag 3. desember lagt frem der det også bes om at landets straffelov i større grad tilpasses kampen mot hvitsnippforbrytelser. Forslaget begrunnes med at antall korrupsjonssaker ved spanske domstoler de siste årene har skutt i været og at det er behov for å innføre tiltak som kan gjenskape tillit til offentlig forvaltning. Partido Popular og regjeringen Rajoy har lenge snakket varmt om at noe må gjøres men har de siste tre årene ikke klart å vedta nye lover tross absolutt flertall i Kongressen.

Problemet med korrupsjon innen offentlig forvaltning i Spania er blitt så stort at det anses som et demokratisk problem. I mangel på handlekraft fra regjeringen har landets juridiske eksperter lagt frem et dokument på 58 punkter om hvordan systemet kan forbedres. Generelt bes det om at straffeloven endres og tilpasses dagens situasjon og at straffene for korrupsjon, bedrageri og underslag gjøres strengere. Regelendringene bør i følge dommerne også gjelde for de som bidrar til å skjule korrupsjon ved for eksempel ikke å anmelde tilfeller. Samtidig bes det om at domstolene og påtalemyndigheten får de juridiske redskapene de trenger til å kunne forfølge saker effektivt.

I tillegg til strengere straffer for korrupsjon blir det foreslått nye regler som er spesielt tilpasset finansieringen av politiske partier og hvitsnippforbrytelser som begås av politikere mens de innehar offentlige verv. Det presiseres at endringene må gjøres slik at ikke bare nasjonale domstoler, men også provins- og regionsdomstolene får den kompetansen de trenger til å stille politikerne for retten. Mange saker stopper i dag opp på grunn av de folkvalgtes immunitet overfor lavere rettsinnstanser.

Generelt sett blir det etterspurt nye straffeprosessregler slik at de aktuelle sakene som er under etterforskning raskere kommer til rettssak og dom. Loven som i dag regulerer dette er fra 1882 og består angivelig av et lappeteppe av større og mindre lovendringer som ikke gir et effektivt nok system. Et eksempel på hvordan saker kan treneres i årevis var den nå dømte og fengslede Carlos Fabra (PP) i Valencia-provinsen Castellón. Den tidligere provinspresidenten stod tiltalt for korrupsjon og skatteunndragelse i mer enn ti år mens han satt ved roret.

Les også: Carlos Fabra (PP) starter soning

Regjeringspartiet Partido Popular som har hatt styringen i Spania siden de vant valget i 2011 har til nå ikke klart å vedta nye lover. Samtidig med at den spanske dommerstanden nå ber om hardere straffer mot korrupsjon har presidenten i parlamentet i Madrid bedt Partido Popular sette fart på prosessen. Onsdag 3. desember ble partiet bedt om å bruke flertallet de har i Kongressen til å vedta nye lover, med eller uten hjelp av opposisjonen.

I det nye dokumentet som fra dommerstanden bes det også om at det ansettes flere dommere til å behandle alle sakene. Antall anmeldelser av korrupsjon har økt betraktelig de siste årene og nærmest ført til kollaps hos domstolene i enkelte regioner. I Comunidad Valenciana med de tre provinsene Castellón, Valencia og Alicante opplevde man slike tilstander i fjor hvor domstolene på et tidspunkt var blokket av store og komplekse korrupsjonssaker. Regionen fikk da forsterkninger i form av 17 nye dommere. I følge Alicante-avisen Información har Spania totalt sett i dag 5.300 aktive dommere til å behandle ni millioner saker.

Les også: Tiltak mot korrupsjon imponerer ikke