Spanske ungdommer henger dramatisk etter sine jevnaldrende i andre utviklede land, til tross for at de tilbringer lengre tid på skolen enn tidligere generasjoner.

En ny OECD-studie viser at gapet i grunnleggende ferdigheter mellom Spania og det internasjonale gjennomsnittet har tredoblet seg siden EGB-modellens tid, det generelle grunnleggende utdanningssystemet som var i bruk frem til 1990-tallet.

Mens spanjoler i alderen 55 til 65 år, som har fått hele sin utdanning under EGB, faktisk presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet for sitt utdanningsnivå, faller yngre generasjoner stadig lenger bak.

Studien, som er basert på OECDs PIAAC-undersøkelse fra 2023, som måler voksnes ferdigheter i lesing, matematikk og problemløsing, viser at Spania er et av de fem OECD-landene som har forbedret seg minst de siste tiårene, sammen med USA, Sverige, New Zealand og Slovakia.

Spanias arbeidsføre befolkning scorer gjennomgående under OECD-gjennomsnittet, og særlig de yngre årgangene øker gapet. De som er mellom 25 og 34 år ligger nå tre ganger lenger bak sine OECD-jævnaldrende enn generasjonen mellom 55 og 65 år.

I lesing scorer spanjolene i gjennomsnitt 247 poeng, sammenlignet med OECDs 260. I matematikk er det 250 mot 263, mens spanjolene i problemløsing scorer 241 mot 251.

Dataene viser at selv om hver generasjon i Spania har gjort noen fremskritt, har fremgangen vært mye mindre enn i andre land.

Lesekompetansen økte med 18,5 poeng mellom den eldste og den yngste kohorten i Spania, sammenlignet med en forbedring på 30,4 poeng i OECD. I matematikk var den spanske forbedringen 13,2 poeng sammenlignet med et OECD-gjennomsnitt på 25,7. I problemløsing var forskjellen 17,4 poeng sammenlignet med 29,7.

Den avtagende avkastningen blir enda tydeligere når man bryter ned tallene etter aldersgruppe. Spanjoler i alderen 55 til 65 år scoret 8,5 poeng høyere i matematikk enn de i alderen 45 til 54 år, men neste hopp krympet til 4,6 poeng, og fra 35 til 44 år ned til 25 til 34 år var økningen bare 1,8.

Forfatterne av rapporten, Fundación BBVA og Valencian Institute of Economic Research, hevder at forklaringen ligger i kvaliteten på utdanningsreformene etter 1990-tallet, da EGB ble erstattet av LOGSE-systemet og obligatorisk skolegang ble utvidet til 16 år.

Til tross for lengre skolegang tyder resultatene på at spanske barn forlater systemet med dårligere grunnleggende ferdigheter enn sine jevnaldrende i utlandet.

OECD selv advarer om at i en globalisert økonomi er kompetanse i lesing, matematikk og problemløsing avgjørende for produktivitet, sysselsetting og innovasjon.

Bekymringen er at Spanias yngre arbeidsstyrke starter sin karriere med en strukturell ulempe, og med mindre trenden snus, risikerer landet å falle permanent bak sine konkurrenter.