Spanias høyesterett innledet torsdag etterforskning av den tidligere katalanske presidenten Carles Puigdemont (hovedbildet) for «terrorisme» i forbindelse med protester knyttet til det mislykkede katalanske uavhengighetsforsøket i oktober 2017. Det tidligere katalanske parlamentsmedlemmet Ruben Wagensberg er også siktet av domstolen.

I en uttalelse sier domstolen at den har besluttet «å etterforske og eventuelt tiltale» Puigdemont «for terrorhandlinger i forbindelse med Tsunami Democràtic-saken».

Domstolen sa at den enstemmig hadde vedtatt å innlede etterforskningen etter en anmodning fra dommer Manuel García-Castellón ved Spanias nasjonale domstol, som hadde bedt høyesterett om å overta saken han førte tilsyn med.

Statsadvokatene i høyesterett konkluderte i forrige uke med at det ikke var grunn til å etterforske Puigdemont for terrorisme, og ba om at saken ble henlagt. Høyesterettsdommerne var imidlertid uenige i dette og har utnevnt dommer Susana Polo til å lede etterforskningen.

Dommerne mener det er «nødvendig og relevant» at Puigdemont og Wagensberg etterforskes av høyesterett, særlig fordi de begge har hatt offentlige verv.

Domstolen utelukket å ta saken til de 10 andre personene som er under etterforskning i den nasjonale domstolen, ettersom de ikke har hatt offentlige verv.

Tsunami Democràtic er en hemmelig katalansk protestgruppe som sto bak en rekke protester etter at Spania fengslet 13 uavhengighetstilhengere, to år etter at deres forsøk på å løsrive seg fra Spania mislyktes. Uavhengighetsforsøket utløste den verste politiske krisen i landet på flere tiår. (Se «Bakgrunn for den katalanske politiske konflikten» nedenfor).

Samme dag som dommen falt i oktober 2019, blokkerte tusenvis av aktivister tilgangen til Barcelonas flyplass i flere timer, noe som førte til at over 100 flyvninger ble kansellert. Under sammenstøt mellom politi og demonstranter ble 115 personer skadet.

I sin avgjørelse refererte domstolen til forbrytelsen som «gateterrorisme». Målet var å «undergrave lov og orden, alvorlig forstyrre freden, forårsake alvorlig skade på en internasjonal organisasjons funksjon eller skape en følelse av terror i befolkningen eller deler av den».

Det fantes «bevis som pekte på Carles Puigdemonts deltakelse i hendelsene som etterforskes», heter det i kjennelsen, som viser til at han var involvert i opprettelsen av gruppen som hadde som mål å «undergrave lov og orden og alvorlig destabilisere demokratiske institusjoner».

Tsunami Democràtic-saken har hatt en fremtredende plass i diskusjonene rundt godkjenningen av amnestiloven, som har som mål å benåde de involverte i den katalanske uavhengighetsbevegelsen.

Bakgrunnen for den politiske konflikten i Catalonia

I oktober 2019 ble ni katalanske politikere og aktivister fengslet i mellom 9 og 13 år av spansk høyesterett, dømt for oppvigleri og misbruk av offentlige midler for sin rolle i den ulovlige folkeavstemningen i 2017, og dommene førte til omfattende protester over hele Catalonia. I juni 2021 ble de ni løslatt etter å ha blitt benådet av regjeringen ledet av den sosialistiske statsministeren Pedro Sánchez, men de fikk fortsatt forbud mot å inneha offentlige verv.

I slutten av 2022 vedtok Spania en kontroversiell straffelovsreform som nedgraderte de to tiltalepunktene som ble brukt mot dem, ved å avskaffe oppvigleri og erstatte det med grov forstyrrelse av offentlig ro og orden, og som også reduserte straffen for misbruk av offentlige midler.

Carles Puigdemont ledet regjeringen i Catalonia da den arrangerte folkeavstemningen som ble forbudt av Madrid og domstolene, og som ble etterfulgt av en kortvarig uavhengighetserklæring. Han flyktet deretter til Brussel for å unngå straffeforfølgelse i Spania, og er i dag EU-parlamentariker.

Spanias nåværende PSOE-Sumar-koalisjonsregjering har nå lagt frem et kontroversielt amnestiforslag for parlamentet. Lovforslaget, som går under navnet «Organisk amnestilov for institusjonell, politisk og sosial normalisering i Catalonia», skal gi amnesti til katalanske uavhengighetspolitikere og aktivister som er stilt for retten på grunn av sin rolle i den ulovlige folkeavstemningen i Catalonia i oktober 2017, og statsminister Pedro Sánchez har lovet dette for å sikre seg støtte fra katalanske partier og beholde makten.