25. juli ble det klart at sittende statsminister Pedro Sánchez (PSOE) ikke får nok støtte til å danne noen styredyktig regjering i Spania. Landet fortsetter nå i den styreløse situasjonen man lenge har vært i. Spania fungerer ironisk nok i dag med et statsbudsjett vedtatt under Partido Popular i 2017. Vedatt under Pedro Sánchez sin forgjenger Mariano Rajoy, som måtte gå av etter avsløringene om korrupsjon i PP.

Sánchez kom først til makten da han tidligere statsminister Rajoy (PP) måtte gå av etter dommen i Gurtel saken som beviste den organiserte korrupsjonen som lenge hadde finansiert Partido Popular. Det var PSOE som la frem et forslag om «mistillit» mot Rajoy, noe partiet fikk medhold for noe som gjorde at Sánchez kunne ta over som statsminister 1. juni 2018 uten nyvalg, da i en mindretallsregjering, en øvelse som er relativt ny for spanjolene hvor to partier i praksis har byttet på makten fra diktatoren Francos død frem til finanskrisen.

28. April ble det avholdt nye nasjonale valg og Pedro Sánchez fikk muligheten til å fortsette som statsminister, denne gangen valgt av folket. Valgresultatet ga ikke PSOE noe rent flertall og partiet har siden den gang forhandlet primært med venstre-radikale Podemos, et av Spanias flere nye partier som kom ut av finanskrisen og de innstramninger man måtte ta i Spania for å få nye lån fra resten Europa og hjelp til å komme seg ut av krisen.

Skylder på Iglesias og Podemos

Under debatten før avstemningen 25. juli pekte de fleste på Podemos sin leder Pablo Iglesias som den skyldige for at Spania ikke får noen ny venstre-regjering og at det er høyrepartiet Partido Popular sitt budsjett fra 2017 som markerer Spanias økonomiske prioriteringer videre. Iglesias, som har kort politisk erfaring, skal ha krevet posisjonen som vise-statsminister eller en annen ministerpost for å støtte sosialistene i PSOE sin regjering. En rekke populistiske og ekstreme posisjoner har gjort det til et umulig valg for Pedro Sánchez.

Podemos kritiseres regelmessig for sine bånd til Chazez sitt militær-diktatur og sosialistiske system som har ødelagt Venezuela og Castros Cuba.

Man kritiserer også Podemos sin forhandlingstaktikk som underveis har endret på sine krav og ønsker. Podemos sin tidligere kampanjeleder Iñigo Errejón har lenge oppfordret Iglesias om å droppe hans «mantra» om at «Himmelen erobres med slag, ikke med konsenus». Dagen etter avstemningen som feilet for PSOE skriver spanske avisers kommentatorer om Pablo Iglesias sin endeløse kamp mot seg selv.

Vinneren i dagens situasjon er Spanias høyreside som kan peke på PSOE og deres naturlige allierte PODEMOS som ukvalifiserte og uansvarlige.

Pablo Casad (Partido Popular) og Albert Rivera (Ciudadanos) som ligger på høyre og høyre/sentrum i spansk politikk, sier det ikke ville støtte dagens PSOE-regjering da Sánchez allerede hadde valgt partner med å gå til venstre-radikale Podemos.