Den 6. desember er offentlig høytidsdag i Spania. Da feires Grunnloven og den endelige overgangen fra diktatur til demokrati. I år er det 40 år siden loven ble vedtatt, med offisielle markeringer over hele Spania.

Grunnlovsdagen er også preget av politisk uenighet. Mange spanjoler mener loven av 1978 bør revideres og tilpasses det moderne Spania, der autonome regioner som Catalonia og Baskerland allerede nyter delvis selvstyre.

Regjeringspartiet PSOE har tidligere gitt uttrykk for at grunnloven bør endres. En lovendring begrunnes med at Spania i stor grad fungerer som en føderasjon av stater og at loven i større grad bør reflektere dette.

En omfattende grunnlov

Det var i 1978, etter diktator Francisco Francos død, at spanjolene endelig fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.

Spanjolene omtaler gjerne grunnloven som selve nøkkelen til dagens parlamentariske demokrati. Den er selve symbolet på skillet mellom nesten 40 år med totalitært styre og et styre med frihet og demokrati.

Grunnloven består av 169 artikler som definerer alle fundamentale og offentlige rettigheter, den sosialøkonomiske modellen, samt oppdelingen av det spanske territoriet.

For å få grunnloven i havn var det nødvendig med en avtale mellom alle politiske partier. Etter valget i parlamentsvalget i 1977 ble det opprettet en kommisjon som fikk ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov. Denne skulle være i overensstemmelse med samtiden og de store endringene som pågikk i Spania.

Utkastet ble godkjent av nasjonalforsamlingen den 31. oktober 1978, men for at grunnloven skulle kunne kalles gyldig måtte også flertallet i folket, ”mannen i gata”, si seg enig i innholdet.

Folkeavstemningen fant sted nettopp den 6. desember 1978, og grunnloven ble godkjent over 87 prosent av stemmene.

Moderat feiring
Fra da av ble 6. desember offisiell helligdag over hele Spania. Men bortsett fra den offisielle fridagen, har de fleste familier ingen stor markering av dagen. Folk kler seg verken i nasjonaldrakter, eller drar fram flagget, slik det gjøres 17. mai i Norge.

Tiden etter diktaturet har vært den lengste epoken med frihet, politisk stabilitet og økonomisk fremgang i spansk historie.

Av redaksjonen