Spania må lære av Japans systemer for varsling om trunamier og jordskjelv

Publisert

Spania bør vurdere å installere høyttaleranlegg som de som brukes i Japan for å varsle om tsunamier og jordskjelv, mener beredskapsekspert Ferran Dalmau. Direktøren for miljøingeniørfirmaet Medio XXI, som har installert vannkanoner i El Saler for å forhindre branner, sier at et slikt varslingssystem kan bidra til å unngå katastrofer som «Dana»-været som drepte mer enn 200 mennesker i Valencia i slutten av oktober.

«Vi trenger et kraftig høyttalersystem, en slags luftvernalarm som varsler befolkningen, slik det gjøres i Japan, der man, avhengig av om det varsles om en tsunami eller et jordskjelv, lager en spesifikk lyd og advarer befolkningen i god nok tid til at de kan dra til nærmeste fjell eller et høytliggende område», sier Dalmau. «Disse varsellydene er koblet til det japanske nødsystemet, og det gis også advarsler i andre nødsituasjoner», la han til.

Han påpekte at disse to naturkatastrofene (tsunami og jordskjelv) er hyppige i Japan, og at «de har funnet en måte å tilpasse seg på». Ikke bare har de tilpasset infrastrukturen, men også advarslene, og i Valencias tilfelle bør det samme gjøres for områder med høy risiko for flom og brann, sa Dalmau.

«Det handler egentlig om å tilpasse landet til permanente risikoer. Vi må lære oss å leve med risiko, men vi må søke å få minst mulig konsekvenser,» sa han. I tillegg til sterke offentlige alarmsystemer påpekte han at «vi må slutte å bygge i flomutsatte områder og vurdere prosjekter for å redusere risikoen i allerede bebygde områder».

Omlegging av vannføring og regnvannsmagasiner

Dalmau trakk frem et eksempel på behovet for å «skape kunstige flomsoner ved å avlede vannstrømmer til bestemte områder». I Alzira «har de investert flere millioner euro i å lage en avskjæringskanal for vannet fra to raviner, Murta og Casella, som historisk sett alltid har oversvømt befolkningen i Júcar-bassenget, og i denne episoden har de ikke hatt noen problemer», la han til.

Han sa også at det er viktig for kommunene å ha sin kommunale handlingsplan for flomrisiko klar.

Et annet viktig punkt Dalmau påpekte, er behovet for å «investere i infrastruktur, fordi konsekvensene som har oppstått, ville vært mindre hvis det fantes infrastruktur mot flom, som flomvoller, flere reservoarer, bærekraftige dreneringssystemer og overvannsbasseng».

Når det gjelder overvannstanker, har Valencia kommune bygget en i El Saler med en investering på 2,4 millioner euro og en kapasitet til å lagre tusen kubikkmeter vann for å hindre at det mest forurensede regnvannet når Albufera. Det mest forurensede regnvannet når Albufera, men i fjor sommer krevde Valencias ordfører María José Catalá at departementet for økologisk omstilling skulle bygge de infrastrukturene som fortsatt ikke er ferdigstilt, og som må gå parallelt med Pista de Silla.

I denne listen over infrastrukturer som unngår risiko, inkluderte Dalmau også kunstige oversvømmelsesområder, «som består i å avlede vann til jordbruksområder eller områder som ikke brukes til dyrking som kan oversvømmes når som helst, og dette bidrar samtidig med sedimenter til disse åkrene».

Ingeniøren og beredskapseksperten påpekte også prioriteringen av arbeidet med skogshydrologi. «Mengden vann som renner ned i et nedbørfelt, avhenger også av vegetasjonen i nedbørfeltet, fordi skogen fanger opp vannet og bidrar til infiltrasjon, noe som hindrer vannet i å renne ut på overflaten», sa Dalmau.

Han sa at det derfor ville være viktig å «analysere nedbørsfeltet til elven Magro, Turia og raviner som El Poyo, se på vegetasjonen og finne en balanse mellom risikoen for skogbranner og risikoen for oversvømmelser, fordi man kan satse på skoger som er mindre utsatt for branner og har høy infiltrasjon».

Han sa at virkningen av «Dana»-stormene ville ha vært mindre «hvis mer infrastruktur hadde vært på plass. På samme måte som skogsbilveier og branngater brukes for å forebygge branner, er infrastruktur, bruk av skoghydrologi og varsling viktig når det gjelder flom».

Eksperten påpekte også at det er viktig «å skape en kultur for samfunnssikkerhet». «Ordførerne, kommuneteknikerne, Generalitat og befolkningen må være klar over situasjonen vi befinner oss i», sa Dalmau. Han påpekte at fem dager før «Dana» hadde statsmeteorologene allerede advart om at det var en storm på vei som kunne bli historisk, og «det finnes en plan godkjent av Generalitat som sier hvem som skal gi advarsler».

Dalmau sendte også en melding til de som fornekter klimaendringene: «Klimaendringene er et vitenskapelig faktum. Den globale temperaturen i atmosfæren har steget med 1,6 grader. Det er en risiko for flere branner, og i tillegg fordamper det mer vann fra havene, og det er 10 % mer nedbørsrikt vann».

Han påpekte også at på dagen for ‘Dana’ «må vi ikke glemme at det i Alginet og Carlet var en tornado i kategori to». Han sa at politikken må endres ettersom klimaendringene er et faktum. Han erkjente at oversvømmelsene i oktober ville ha vært uunngåelige, men sa samtidig «Men hvis nivå tre hadde blitt erklært, kunne folk ha blitt satt i sikkerhet».

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter