FNs menneskerettskomité har bedt Spania om en forklaring på avskjedigelsen av landets tidligere dommer Baltasar Garzón. Den internasjonalt kjente juristen var i 2008 den første dommeren i Spania til å godkjenne etterforskning av bortføringer, tortur og drap begått under Franco-diktaturet. Etter politisk press og påtrykk fra en konservativ spansk dommerstand ble han senere tvunget til å henlegge saken. Han ble senere fradømt embetet som dommer for å ha brutt regler for avlytting i korrupsjonssaken mot regjeringspartiet Partido Popular, kjent som Gürtel-saken.

Eks-dommeren Baltasar Garzón var ansvarlig for de første avsløringene som ledet til den pågående korrupsjonssaken mot regjeringspartiet Partido Popular, den såkalte Gürtel-saken. I 2012 ble han av spansk høyesterett fradømt embetet som dommer ved landets nasjonale domstol (Audiencia Nacional) for å ha tillatt ulovlig avlytting av siktede og deres advokater i nevnte sak.

Mange spanjoler ser på avskjedigelsen av Garzón som en politisk handling fra konservativt hold i Spania, der målet har vært å få stoppet etterforskningen av korrupsjonen hos regjeringspartiet PP og ugjerningene begått under Franco-diktaturet – et regime der PP har sine røtter og som de tradisjonelt har beskyttet mot rettergang med henvisning til amnestiloven av 1977.

Det er menneskerettsforsvarere i Human Rights in Practice som har anmeldt Garzón-saken til FNs menneskerettskomité (United Nations Human Rights Committee). I anmeldelsen reageres det på at den første dommeren i Spania til å åpne for straffeforfølgelse av ugjerningene begått under Franco-diktaturet (1939-1975) fjernes fra sitt embete.

Videre betegnes avlyttingssaken som felte Garzón som en «tilfeldig» rettsprosess som «utelukkende var basert på tolkninger og anvendelsen av loven». Human Rights in Practice mener det er betenkelig at Garzón ble fradømt embetet, mens nevnte ugjerninger forblir ustraffet.

Les også: FN-utsending med kritikk av Spania

Spanias regjering og statsminister Mariano Rajoy (PP) har fått seks måneder på seg til å svare på anmodningen fra FN.

Baltasar Garzón

Baltasar Garzón ble først kjent utenfor Spania da han i 1998 utstedte en internasjonal arrestordre mot Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet. Pinochet ble kort tid senere pågrepet i London og tiltalt for tortur og drap i hjemlandet. Saken ble betraktet som et gjennombrudd for prinsippet om universell jurisdiksjon i europeisk sammenheng. Regjeringspartiet Partido Popular har senere begrenset spanske dommeres mulighet til å straffeforfølge forbrytelser begått i utenfor Spanias grenser, med det for øyet å unngå konflikt med andre land.

Les også: Endrer loven for å unngå konflikt

Garzón han både før og etter tiden som dommer jobbet for oppklaring av bortføringssaker, tortur og henrettelser begått under Franco og var blant de første til å godkjenne åpning av Spanias mange massegraver. Han har også frontet liknede saker i Chile og Argentina.

I tillegg har den tidligere dommeren vært blant de fremste til å bekjempe korrupsjon i Spania. Blant annet ledet han etterforskningen som i 2009 ledet til avsløringen av det korrupte nettverket Gürtel, en organisasjon bestående av firmaer og forretningsmenn som siden 1990-tallet skal ha hatt tette forbindelser til regjeringspartiet Partido Popular.

I sistnevnte sak ble det lagt frem påstander om at Garzón som dommer hadde gitt klarsignal til ulovlig avlytting av samtaler mellom korrupsjonssiktede PP-politikere og forretningsmenn fra Gürtel-nettverket, samt forretningsmennenes samtaler med sine advokater.

Saken havnet i retten der Garzón tapte i 2012 og ble fratatt embetet som dommer. Garzón ble også anklaget for å ha brutt loven om amnesti fra 1977, ved å tillate etterforskningen av forsvinningssakene fra Franco-tiden, men vant saken i høyesterett.

Garzón er i dag leder for advokatteamet som forsvarer Wikileaks´ talsmann Julian Assange.

Les også: Krever flytting av Francos grav