Spanias statsminister Pedro Sanchez ønsker at EU skal suspendere en viktig handelsavtale med Israel på grunn av landets opptreden i Gaza, men det ser lite sannsynlig ut. En kortvarig skjerpelse av holdningen til Israel ser ut til å ha lagt seg etter de nylige spenningene med Iran.

I kjølvannet av en fordømmende EU-rapport om Israels menneskerettighetssituasjon i Gaza har Spanias statsminister Pedro Sanchez kritisert sine kolleger for ikke å ha suspendert en handelsavtale med Israel til tross for det han kalte «den katastrofale situasjonen med folkemord».

Mer enn 55 000 palestinere har blitt drept i enklaven i løpet av halvannet år med israelske bombardementer, ifølge Hamas-myndighetene i Gaza. Israel har på det sterkeste avvist anklagene om folkemord og hevder at det er i krig med den militante islamistiske gruppen Hamas etter et massivt terrorangrep på israelsk territorium i oktober 2023.

I en rapport som ble distribuert til EU-medlemslandene i forrige uke, basert på funn og påstander fra store internasjonale organer, fant Den europeiske utenrikstjenesten «indikasjoner» på at Israel bryter sin plikt til å respektere menneskerettighetene.

Dokumentet, som ikke er offentlig, men som DW har fått tilgang til, fremhever mulige vilkårlige angrep som rammer sivilbefolkningen, Israels blokade av mat og medisiner samt angrep på medisinske fasiliteter som potensielle brudd. «Det er indikasjoner på at Israel bryter sine menneskerettighetsforpliktelser», konkluderte rapporten.

Da han ankom et EU-toppmøte i Brussel torsdag, sa Sanchez at det var «mer enn åpenbart at Israel bryter artikkel 2 i avtalen mellom EU og Israel».

«Vi har innført 18 sanksjonspakker mot Russland for dets aggresjon [i Ukraina], og Europa, med sin dobbeltmoral, er ikke i stand til å suspendere en assosieringsavtale», sa Sanchez.

Suspensjon ikke aktuelt

Spania og Irland står alene blant de 27 EU-landene i å åpent kreve full suspensjon av avtalen, et skritt som krever enstemmighet og derfor aldri har vært et seriøst alternativ. Hellas, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Bulgaria er fortsatt nære allierte av Israel.

Spesielt Berlin har gjort sitt standpunkt klart, med kansler Friedrich Merz som beskriver tiltaket som «utenfor spørsmålet for den føderale [tyske] regjeringen».

Dette ville være en stor økonomisk forstyrrelse, særlig for Israel, som kjøper en tredjedel av sine varer fra EU. Avtalen, som har vært i kraft siden 2000, omfatter alt fra de to parters handelsforbindelser – verdt 50 milliarder dollar årlig bare for varer – til politisk dialog og samarbeid om forskning og teknologi.

En annen mulighet, som bare krever kvalifisert flertall på 15 av 27, ville være delvis suspensjon av avtalen, for eksempel bestemmelsene om frihandel eller å stenge Israel ute fra EUs forskningsfinansieringsprogram Horizon Europe. Men flere diplomatiske kilder har fortalt DW at det heller ikke er flertall for dette.

Toppdiplomat i EU: Målet er ikke å «straffe Israel»

Tidligere i uken la EUs utenrikssjef Kaja Kallas offisielt frem dokumentet for medlemslandene for en første debatt, og gjorde det allerede klart at det ikke ville bli noen umiddelbare tiltak.

«Det er ikke meningen å straffe Israel, men å utløse konkrete forbedringer for folket og livene til menneskene i Gaza», sa hun mandag. «Hvis situasjonen ikke forbedrer seg, kan vi også diskutere videre tiltak og komme tilbake til dette i juli.»

På torsdag tok EU-lederne på toppmøtet bare «til etterretning» rapporten i sin felles uttalelse, uten å nevne potensielle brudd på menneskerettighetene, og sa at ministrene bør ta opp temaet igjen neste måned. Samtidig beklaget de 27 lederne «den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza, det uakseptable antallet sivile tap og sulten».

«Ingen utenrikspolitisk tema» er mer splittende enn Israel

Spania har også krevd et EU-embargo på salg av våpen til Israel, med Tyskland som en av landets største leverandører, samt flere sanksjoner. Berlin bekreftet imidlertid nylig at de vil fortsette å selge våpen til Israel, og uten Tyskland om bord vil tiltaket ikke ha stor innvirkning.

Noen få andre land, blant annet Belgia, Frankrike og Sverige, har støttet innføring av ytterligere EU-sanksjoner mot Israel, men også dette krever enstemmighet.

I tråd med Sanchez sa den irske statsministeren Micheal Martin at han ville fortelle sine kolleger på toppmøtet at «Europas befolkning finner det uforståelig at Europa ikke ser ut til å være i stand til å legge press på Israel».

Ifølge Lisa Musiol fra tenketanken Crisis Group, som jobber med konfliktløsning, vil maksimal press innebære våpenembargo, omfattende sanksjoner mot medlemmer av regjeringen eller fullstendig suspensjon av assosieringsavtalen.

«Men nesten ingen europeiske ledere snakker om slike tiltak», sa Musiol til DW i en skriftlig uttalelse. «Det er sannsynligvis ingen utenrikspolitisk sak innen EU hvor medlemslandene er så splittet.»

Spenningen med Iran presser medlemslandene tilbake til gamle posisjoner

I forrige måned så det for et kort øyeblikk ut som om EU faktisk samlet seg om en hardere linje. Nederland foreslo en gjennomgang av assosieringsavtalen, og forslaget ble godkjent av et flertall av EU-landene 20. mai.

Dette kom kort tid etter at Frankrike, Storbritannia og Canada utstedte en sjelden felles uttalelse der de fordømte Israels siste offensiv i Gaza og beskrev landets restriksjoner på hjelp som «helt uforholdsmessige» og muligens i strid med internasjonal humanitær rett.

Det var en tydelig følelse av at politikken kunne være i ferd med å endre seg.

Musiol fra Crisis Group sa at dette vinduet nå ser ut til å ha lukket seg. «Det ser ut til at mange medlemsland har falt tilbake til sine gamle posisjoner etter den nylige eskaleringen mellom Israel og Iran», sa hun.

«Selv de medlemslandene som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for Israel, men som hadde begynt å være mer åpne eller kritiske, som Tyskland og Italia, har endret tone.»