Spania er en økonomisk og politisk risiko for EU. Det mener Vincent Werner som har skrevet bok om temaet. I følge den nederlandske økonomen kan problemet oppsummeres med stikkordene ungdomsledighet, byråkrati, et splittet politi, uklare skiller mellom utøvende og dømmende makt og politisk uro i blant annet Catalonia.

Etter 17 år i Spania har den nederlandske økonomen Vincent Werner samlet informasjon om det han mener er årsaken til at landet representerer en trussel for unionen. Resultatet er presentert i  boken “It is not what it is. The real (S)pain of Europe”. I et intervju med Euronews forteller Werner om bokens innhold og lister opp fem grunner til at Spania utgjør en økonomisk, politisk og sosial trussel for unionen. Her er en kort presentasjon av punktene:

Høy ungdomsledighet

Ifølge OECD er andelen av unge som ikke studerer eller jobber i Spania på hele 26 prosent, forteller Werner. I årevis har folk snakket om problemet, men ingen synes å snakke med ungdommen, sier han. Mange unge er demotiverte og bor sammen med sine foreldre til godt inn i 30-årene.

Når en nasjon ikke tar vare på sitt folk, vet man fra historien at voldelige politiske og ideologiske handlinger kan bli følgen, sier han videre. Det truer ikke bare samholdet i Spania, men også EU der Spania er et viktig medlemsland.

For mye byråkrati

Videre er Werner opptatt av det han mener er et altfor stort byråkrati. I forbindelse med Franco-diktatuerts slutt og opprettelsen av den nye demokratiske staten Spania ble det i grunnloven av 1978 slått fast at landet skulle bestå av 17 autonome regioner (comunidades autónomas). Med denne desentraliseringen fikk Spania fire politiske nivåer i statsforfatningen, nemlig nasjonalt, regionalt, provinsialt og kommunalt styre.

I følge bokens forfatter skal Spania tjue år senere ha tredoblet antallet offentlige foretak, noe som skjedde i tiden før introduksjonen av pengeunionen og Euroen i EU. I årene som fulgte økte blant annet den offentlige gjelden til Spania betraktelig, sier Werner. Han mener byråkratiet var en av hovedårsakene. Et tungrodd byråkrati påvirker Spanias evne til økonomisk omstilling. Fordi landet er av de største økonomiene i EU, påvirkes også unionen.

Et splittet politi

Dersom vi skal tro analysen er byråkratiet også et problem for politiet. Det er mer enn 15 regionale og nasjonale polititjenester i Spania, påpeker Werner og mener flyten av informasjon mellom de forskjellige enheten er for dårlig. Han trekker frem eksempelet fra Catalonia som ble rammet av terrorangrep i august fjor.

Forsinkelser i å dele informasjon om terroristceller, for eksempel mellom det nasjonale politiet Guardia Civil og katalanske politiet Mossos d’Esquadra, kan bidra til redusert sikkerhet ikke bare for innbyggere i Spania men for alle EU-borgere, advarer forfatteren.

Resonnementet bygger på tanken om at økt informasjonsflyt om terror i Europa er nødvendig. Her handler det i følge Werner om å etablere et større samarbeid mellom politiet og domstolene i straffesaker. Hvordan kan dette realiseres på internasjonalt nivå hvis det er kommunikasjonsproblemer på nasjonalt nivå, spør han. Vil sikkerheten i EU bli truet?

Uklare skiller mellom utøvende og dømmende makt

Werner er også bekymret for det han betegner som en uheldig sammenfletting av den spanske regjeringen og rettsapparatet, det vil si uklare skiller mellom den utøvende og dømmende makt. Avgjørelser fra dommere i underretten kan altfor enkelt reverseres gjennom Høyesterett, for å oppnå politiske mål og for å beskytte politikere og politiske partier, sier han. Han viser blant annet til korrupsjonsskandalene i regjeringspartiet Partido Popular (PP).

«Når var sist gang en sittende regjeringsjef ble nødt til å vitne i en korrupsjonssak i sitt eget parti og samtidig kunne fortsette som landets leder”, spør Werner. Han sikter til at Spanias statsminister Mariano Rajoy i juli i fjor måtte i retten og forklare seg om korrupsjonen i PP. Saken gjaldt regjeringspartiets største korrupsjonssak, den såkalte Gürtel-saken. Lederen for de konservative var tvunget til å svare på spørsmål om tiden han var partisekretær under Aznar fra 2003 til 2004. Det var første gang i spansk historie at en sittende statsminister ble kalt inn til avhør i retten.

Mariano Rajoy som har sittet i Partido Populars ledelse siden 1990-tallet og har vært partiets leder siden 2004, nektet all kjennskap til korrupsjon. Til tross for at det var mer enn god grunn til å tvile på vitnesbyrdets oppriktighet ble ikke saken fulgt opp ytterligere, påpeker Werner.

Han mener Rajoy-saken er langt fra unik og viser til at mange spanske politikere, inkludert tidligere statsminister Jose Maria Aznar, har vært i påtalemyndighetenes søkelys uten at det har kommet til videre etterforskning og rettsbehandling.

Hvordan påvirker dette EU, spør Werner og understreker at sammenblandingen av politikk og rettssystem hindrer rettferdighet for spanske borgerne, for utlendinger og for internasjonale bedrifter i Spania. Samtidig er Spanias omdømme også et spørsmål EUs omdømme, i det unionen nødvendigvis må identifiseres med sine medlemsland.

Politisk uro

Til slutt fremhever Werner at politisk uro og splittelse innad i Spania er problem for nasjonen så vel som unionen. Politisk uro har vært fremtredende i både Baskerland og Catalonia, men har den seneste tiden handlet mye om sistnevnte region. Den fastlåste situasjonen i Catalonia viser i følge ham at det er klare svakhetene i politikken i Spania.

«Både staten og den katalanske regjeringen har vist verden at de ikke er i stand til føre en dialog og, eller løse de komplekse problemene for hånden», sier han.

Partido Popular har siden 2006 aktivt motarbeidet ønsket om økt autonomi i Catalonia og økt bruk av katalansk i det offentlige system. Etter at Rajoys parti kom til makten i 2011, tilbakekalte de en avtale som var formet etter den eksisterende autonomi-avtalen som allerede var gitt til det baskiske folk.

«Det er gjort store feil på begge sider, og den spente situasjonen er nå låst», sier Werner og mener dette er en tikkende bombe for EU.

Begrunnelsen han gir er at Catalonias uavhengighet fra Spania ikke lenger er urealistisk, men har grunnet mangel på dialog blitt en reell trussel. Og dersom det skulle komme til løsrivelse, vil det kunne motivere andre regioner i Europa som har liknende problemer til å følge etter. Det vil true samholdet i de aktuelle landene og EUs stabilitet som union.