I Europa har vi sett en økende tendens til at høyreekstreme partier øker i popularitet og konservative partier kommer til makten. Hvorfor har Spania gått imot denne trenden?

I mai i fjor måtte de konservative gi tapt etter at høyresiden slo venstresiden i de fleste spanske regioner i lokalvalgene. De kunne ikke regjere alene.

De inngikk mer enn hundre avtaler om å danne lokale koalisjoner og regjere i rådhus og regionale regjeringer over hele Spania sammen med det høyreekstreme partiet Vox.

Den første kontroversen fant sted i Valencia. Vox’ kandidat, som tidligere var dømt for kjønnsrelatert vold, krevde en plass i den regionale regjeringen i bytte mot et flertall som det konservative Partido Popular manglet for å kunne styre.

Dette ble etterfulgt av fjerning av LGTBQ+-flagg fra rådhusene under Pride-feiringen og avlysning av en teaterforestilling av et av Virginia Woolfs mest grenseoverskridende verk i Madrid-regionen.

I løpet av bare to måneder hadde det høyreekstreme partiet Vox satt dype spor etter seg, mellom regionalvalget og det ekstraordinære valget som ble utlyst av Pedro Sánchez.

Regionen Castilla y León var den første som fikk oppleve partiets styre. For et drøyt år siden kom Vox til makten sammen med det konservative Partido Popular, som trengte en koalisjonspartner for å kunne regjere.

Den gang sa Santiago Abascal, Vox’ leder, at avtalen “ville tjene som en modell for resten av Spania”.

Ordene hans gikk i oppfyllelse. Men ikke på den måten det høyreekstreme partiet hadde håpet på.

Spanjolene motsatte seg Abascal.

I Castilla y León, regionen Vox skrøt av ville være en “modell”, mistet Vox fem av sine seks representanter. I resten av Spania mistet partiet 600 000 stemmer og gikk ned fra 52 til 33 mandater i nasjonalforsamlingen.

Disse resultatene brøt ikke bare med partiets forventninger, men også med valglinjen i de fleste EU-landene.

Europas høyreekstreme drøm knust?

I løpet av det siste året har Europa sett en økende tendens til at høyreekstreme partier øker i popularitet og konservative partier kommer til makten.

Viktor Orbán fikk fornyet mandat i Ungarn i april 2022, i september ble Giorgia Meloni italiensk statsminister, og i Sverige fikk de konservative regjeringsmakt takket være de høyreekstreme stemmene ved valget i fjor høst.

I vår fikk Finland en høyreregjering kun med støtte fra ytre høyre, de siste protestene i Frankrike ga Marine Le Pen et oppsving på meningsmålingene, og det siste valget viste en fremgang for ytre høyre i Portugal.

Denne ukens resultater i Spania, som også pekte i samme retning, gikk mot trenden på kontinentet.

Selv om Vox fortsatt er det tredje mest populære partiet på nasjonalt nivå, ser det ikke bra ut for partiets europeiske allierte.

Tapet av mandater og umuligheten av å danne en koalisjonsregjering med Partido Popular har satt en stopper for de europeiske konservative og reformistene (ECR), ledet av Italias statsminister Giorgia Meloni.

“Selv i Spania er det tid for patrioter”, proklamerte Meloni under et Vox-valgmøte i landet.

Det ser imidlertid ut til at feiringen fortsatt må vente.

“Det er helt klart et tilbakeslag for dem som trodde at den fjerde største økonomien i eurosonen og det fjerde mest folkerike landet i EU kunne ha en regjering som inkluderte ytre høyre,” sier Carme Colomina, seniorforsker med spesialisering på EU ved Barcelona Centre for International Affairs, til Euronews.

“ECR-gruppen vil imidlertid fortsette å være en av de viktigste gruppene i salen, og Vox vil fortsatt ha en viktig representasjon i Europaparlamentet”, legger hun til.

Eksperten peker på normaliseringen av den ekstreme høyresiden i Europa, som er langt unna 2000, da den første koalisjonsregjeringen ble dannet med et høyreradikalt parti ledet av Jörg Haider i Østerrike.

“Først innførte EU en symbolsk straff på seks måneder for å vise at dette ikke var en koalisjon som falt i smak. Men fra dette tidspunktet og frem til i dag har utviklingen av de høyreradikales valgresultater og normaliseringen av dem akselerert”, sier Colomina.

Er Vox mindre attraktivt enn andre høyreekstreme partier?

Spanias siste avstemning viser at koalisjonen mellom det konservative høyre og ytre høyre ikke vil være i stand til å regjere. Sammenlagt får de 169 mandater, og dermed ikke de 175 som trengs for å få flertall.Det har vært lite selvkritikk og mange beskyldninger mellom de konservative og Vox.

Mange eksperter har antydet at partiet ledet av Abascal er særlig mer radikalt enn de i den europeiske familien.”Sammenlignet med andre høyreekstreme partier som Østerrikes FPO, Le Pens RN eller Melonis FdI, er Vox et av de yngste, mest radikale og minst sofistikerte høyreekstreme partiene i EU”, sier Alberto Alemanno, Jean Monnet-professor i europeisk rett og politikk ved Ecole des Hautes Études Supérieures de Commerce i Paris, til Euronews.”Vox’ tid i lokale myndigheter viste seg å være venstresidens verste frykt: Vox’ lokale myndigheter sensurerte bøker og filmer og fjernet LHBT-flagg fra rådhusene.

I stedet for å søke “normalisering”, slik Le Pen og Meloni gjorde for å bli mainstream, forble VOX radikalt antagonistisk.””Spanjolene la merke til det og ble redde, ettersom diktaturet deres fortsatt er friskt i landets politiske bevissthet”, legger han til.Carme Colomina fra Barcelona Centre for International Affairs er enig og mener at strategien kan ha slått feil.”Etter at Vox kom i regjering, har de satt i gang en kulturkrig i Spania som er direkte rettet mot de rettighetene som er oppnådd de siste årene, og som det var konsensus om i det spanske samfunnet”, sier hun.