De katalanske separatistene fikk et katastrofalt valgresultat 12. mai. Det største tapet gikk ut over regjeringspartiet Esquerra Republicana de Catalunya (ERC), ledet av regionspresident Pere Aragonés, som valgte å skrive ut valg i utide. ERC mistet 13 av sine 33 seter. Prosentvis gikk et annet separatistparti enda mer tilbake, da det venstreradikale CUP gikk fra ni til bare fire mandater, noe som blant annet betyr at det ikke lenger vil ha en egen gruppe i regionsparlamentet.

Lederen for det katalanske sosialistpartiet (PSC), Salvador Illa, vant som ventet regionalvalget i Catalonia, selv om det er uklart om han vil lykkes med å danne regjering. Den viktigste nyheten er imidlertid at de katalanske separatistpartiene gikk kraftig tilbake og har mistet sitt eget flertall i det regionale parlamentet for første gang siden 1980. Størst fremgang hadde Partido Popular, som femdoblet antall seter.

Det tredje separatistpartiet så langt i Catalonia, det høyreorienterte Junts per Cat ledet av Carles Puigdemont, var det eneste som gikk frem i valget, og fikk 35 mandater med 21,6 % av stemmene, tre flere enn tidligere. Dette er imidlertid en mager trøst for partiet, som ikke har noen reell sjanse til å få fornyet separatistregjeringen i Catalonia. Puigdemont forsøkte å klamre seg til et halmstrå på valgnatten, men til tross for Juntas sterke stilling i det nasjonale parlamentet er det lite sannsynlig at PSC vil gi plass til en mindretallsregjering bestående av separatistpartier.

Det katalanske sosialistpartiet (PSC) har fått nærmere 28 % av stemmene og 42 mandater, ni flere enn i 2021, da det også vant valget. Det mest sannsynlige utfallet på papiret er at de vil lede en venstreregjering sammen med ERC og Comuns (Sumar), som etter en thriller på valgnatten til sammen har vunnet nøyaktig 68 mandater og dermed er sikret eget flertall i regionsparlamentet. Men tøffe forhandlinger venter, og ERC er svært splittet internt mens de slikker sårene sine. For det republikanske partiet er det et valg mellom pest og kolera, for en støtte til PSC vil ganske sikkert redusere deres sympatier ytterligere, men en blokade som fører til nok et nyvalg, risikerer å være enda mer ødeleggende og også favorisere høyrepartiene.

En annen viktig trend i det katalanske valget har vært høyrepartienes suksess. Som nevnt gikk juntapartiene frem, men den største fremgangen ble gjort av Partido Popular, som gikk fra tre til 15 seter. Dette er nær deres beste resultat noensinne i Catalonia, med den største andelen av stemmene, nærmere 11 prosent.

PPs suksess skyldes delvis at Ciutadans (Ciudadanos), som forventet, mistet alle sine seks mandater. Partiet, som sammen med Inés Arrimadas vant regionalvalget i Catalonia i 2017 med 37 mandater, ser nå ut til å opphøre å eksistere selv i regionen der det en gang ble født.

Til tross for PPs suksess klarte Vox å beholde sine nåværende 11 mandater, med nesten 8 % av stemmene. Det er imidlertid ikke lenger det største nasjonale høyrepartiet i Catalonia.

Et nytt separatistparti har fått representasjon i det regionale parlamentet. Det er det ekstreme og fremmedfiendtlige Aliança catalana, som allerede styrer Ripoll kommune og har vunnet to mandater i Catalonia med rundt 3,8 % av stemmene. Men selv med sine mandater har de fire separatistpartiene nå ikke mer enn 61 mandater, med i underkant av 44 % av stemmene. De siste årene har separatistene ikke lenger hatt flertall av stemmene, men frem til nå har mandatfordelingen sikret dem et flertall i antall parlamentsmedlemmer. Dette er ikke lenger tilfelle.

Det katalanske sosialistpartiet (PSC) har vunnet en historisk seier, men mye er usikkert med hensyn til om det vil bli dannet en regjering eller om det vil bli utskrevet nyvalg. Det første pekepinnen forventes å være avtalene som inngås for å sette sammen den nye arbeidsgruppen i regionsparlamentet og valget av ny president. Uansett utfall er resultatet i Catalonia en utvetydig suksess for den spanske regjeringssjefen Pedro Sánchez, som har blitt hardt kritisert av opposisjonen for sine avtaler med de katalanske separatistpartiene, men hvis politikk har ført til at separatistpartiene har mistet sitt eget flertall og etter alt å dømme også makten i Catalonia.