Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg roser Spania for løslatelsen ETA-fangen Inés del Río Prada. Den terrordømte aktivisten ble satt fri dagen etter at menneskerettsdomstolen hadde slått fast at den såkalte Parot-doktrinen som holdt henne fengslet var i strid med menneskerettskonvensjonen. Løslatelsen skjedde 22. oktober i fjor. Hun hadde da sittet i fengsel i 26 år. Etter det er ytterligere 71 ETA-fanger løslatt med samme begrunnelse.

Strasbourg-domstolens president Dean Spielmann (bilde) sier i en uttalelse at det ikke ville vært mulig å følge opp dommen raskere enn det Spania har gjort. Han karakteriserer domstolenes besluttsomhet som et eksempel til etterfølgelse og legger spesiell vekt på at løslatelsen skjedde tross sterkt politisk press fra regjeringen.

Partido Popular og regjeringen Rajoy ba først spanske domstoler om ikke å følge opp avgjørelsen. PP mente dommerne måtte vente til saken var behandlet av høyesterett i Madrid. Partiet ga også klart uttrykk for at de var imot dommen og så på Parot-doktrinen et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA. Statsminister Mariano Rajoy sa etter dommen at menneskerettsdomstolen hadde tatt «feil» og karakteriserte avgjørelsen som «misforstått».

Regjeringens anmodningen om å vente med løslatelsene ble imidlertid ikke fulgt. Senere kom også høyesterett frem til at dommen måtte respekteres. Da var allerede elleve ETA-fanger løslatt.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straff som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn loven egentlig gir anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.