Rettssaken mot de ansvarlige bak ulykken til oljetankeren Prestige, som gikk på grunn og sank utenfor kysten av Galicia i november 2002, startet tirsdag 16. oktober. Ulykken førte til oljesøl og store miljøødeleggelser langs kysten av Spania, Portugal og Frankrike.

Hovedtiltalt i saken er kapteinen på skipet, Apostolos Mangouras. Han beskyldes blant annet for å ha latt hensynet til skipet og lasten, gå foran hensynet til miljøet og faren for utslipp. Mange mener imidlertid at det var politiske beslutninger fra regionale og nasjonale myndigheter, etter at skipet hadde grunnstøtt, som førte til at havariet fikk katastrofale følger.

Rettssaken mot de ansvarlige bak ulykken til oljetankeren Prestige, som gikk på grunn og sank utenfor kysten av Galicia i november 2002, startet tirsdag 16. oktober. Ulykken førte til oljesøl og store miljøødeleggelser langs kysten av Spania, Portugal og Frankrike.

Hovedtiltalt i saken er kapteinen på skipet, Apostolos Mangouras. Han beskyldes blant annet for å ha latt hensynet til skipet og lasten, gå foran hensynet til miljøet og faren for utslipp. Mange mener imidlertid at det var politiske beslutninger fra regionale og nasjonale myndigheter, etter at skipet hadde grunnstøtt, som førte til at havariet fikk katastrofale følger.

Flyttingen av skipet
I samråd med skipsfartsmyndigheter ble det fra politisk hold besluttet at oljetankeren, som hadde gått på grunn 13. november 2002, skulle trekkes vekk fra kysten av Spania for å unngå at oljen fra skipet nådde land. Denne avgjørelsen skal Apostolos Mangouras ha motsatt seg.

I følge den pensjonerte kapteinen ville bølgene lenger ut til havs kunne føre til mer skade på skipet og øke faren for totalt havari og større oljeutslipp. Denne oppfatningen deles av mange og regnes som et viktig moment i saken, et moment man antar kapteinens forsvarere kommer til å prosedere på.  

Etter å ha blitt trukket ut på havet av helikopter og flere slepebåter, brakk Prestige på midten, sank og ble liggende på rundt 3500 meters dyp. Man regner med at mer enn 70.000 tonn råolje lekket ut, noe som førte til store miljøødeleggelser langs kysten av Galicia.

Ved siden av skadene på miljøet, med tilgrisede strender og døde fugler, gikk det også hardt utover fiskerinæringen i området.

Ingen menneskeliv gikk tapt, men ulykken regnes som en av de største miljøkatastrofene man kjenner til og den verste i Spanias historie. Selve oljeutslippet fra Prestige var for eksempel over dobbelt så stort som det man opplevde i Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989.

Politisk ansvar
Både den PP-ledede regionsregjeringen i Galicia og PPs regjering i Madrid, den gang ledet av statsminister José María Aznar, ble kritisert for hvordan de håndterte saken. I tillegg til den kontroversielle beslutningen om å trekke skipet ut på åpent hav, ble regjeringen kritisert for å være sene med å reagere da ulykken først ble kjent.

Minister for transport, Francisco Álvarez-Cascos Fernández, som var på jakttur da han fikk beskjed om ulykken, avbrøt ikke ferien men fortsatte jakten til ergrelse for innbyggeren langs kysten av Galicia og for folk generelt.

Etter at oljen nådde kysten og katastrofen var et faktum, skal regjeringen også ha bagatellisert omfanget av ulykken. Mens flere fiskere kunne melde om oljesøl, gikk regjeringen ut og sa at utslippene var små og at man hadde funnet spor etter olje kun på noen få steder langs kysten.

Det var nåværende statsminister Mariano Rajoy, som den gang hadde fått oppgaven med å snakke til pressen. Uttalelsene stod i sterk kontrast til situasjonen senere, der tusenvis av frivillige i hvite kjeledresser slet med å få bort olje fra strendene i Galicia.

En av politikerne som ble sterktest kritisert etter ulykken var daværende president i Galicia, Manuel Fraga Iribarne (PP). Den nå avdøde Fraga skal ha fått kritikk for ikke å ha vist seg i offentligheten før åtte dager etter ulykken og for å ha tatt for lett på hele situasjonen. Da det oppstod uenighet innad i hans egen regionsregjering om hva som burde gjøres, skal Fraga i følge kritikken ha forholdt seg passiv og underlagt seg beslutningene i Madrid.

Det ble også ansett som et tegn på manglende interesse at statsminister Aznar lot det gå en hel måned før han besøkte Galicia. Da han endelig kom dit, skal han ha avstått fra å besøke områdene som var utsatt for oljesøl. Han skal heller aldri ha redegjort for katastrofen overfor parlamentet, en oppgave han overlot til sin visestatsminister, Mariano Rajoy.

Det har tatt åtte år å utrede ulykken og ytterligere to år før saken kom inn for retten. Det samlede erstatningskravet er enda ikke bekreftet, men foreløpige opplysninger tyder på at det dreier seg om mer enn 4 milliarder euro. Det er beregnet at rettsaken, med sine 135 vitner og 98 sakkyndige, skal var helt frem til slutten av mai 2013.

Av Ole C. Glad