Regjeringen vurderer å nedjustere trygd til utlandet – nordmenn i Spania lite å frykte

0
48
retirement.jpg

Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger ser nå på mulighetene for å justere trygdeytelser etter kostnadsnivået i mottakerens hjemland. Hvis dette blir gjennomført, så kan det ramme norske trygdemottakere i Spania, men pensjonistene har nok lite å frykte.

Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger ser nå på mulighetene for å justere trygdeytelser etter kostnadsnivået i mottakerens hjemland. Hvis dette blir gjennomført, så kan det ramme norske trygdemottakere i Spania, men pensjonistene har nok lite å frykte.

Regjeringen har primært helt  andre i tankene når dette drøftes, men viss justering kan selvsagt bli en realitet også for norske fastboende i Spania om det kommer dyptgripende forandringer i regelverket.

Bakgrunnen for Regjeringens arbeid på dette området ligger i det faktum at kostnadsnivået i Norge er svært mye høyere enn i for eksempel Polen, Thailand, Litauen og Pakistan. Mange har blitt norske statsborgere, hatt jobb i Norge og blitt uføretrygdede for å reise hjem til sitt opprinnelige hjemland der de mottar forskjellige typer trygdeutbetalinger fra Norge. Trygdeutbetalinger som ligger skyhøyt over det generelle prisnivået i hjemlandet.

Lite handlingsrom
Arbeidet som Arbeidsdepartementet har igangsatt er en såkalt full gjennomgang for alle ytelsene i folketrygden og en vurdering av Norges handlingsrom innenfor EØS-lovgivningen for eventuelt å endre dagens regelverk. Etter planen skal rapporten være ferdig innen utgangen av 2012.

–    Vi vet at handlingsrommet er begrenset, men vi mener at det er riktig med en grundig gjennomgang for å se om det er mulig å endre regelverket, dersom det skulle være behov for det, opplyser statssekretær, Jan-Erik Støstad (Ap) til Aftenposten.

Det er grunn til å understreke at disse trygderettighetene det dreier seg om ligger inne i dagens EØS-avtale, der en del eksport er naturlig og ikke overraskende med den store arbeidsinnvandringen vi opplever. Samtidig er det åpenbart at slik eksport av velferdsmidler er en stor utfordring for høykostland som Norge.

Barnebortførere får penger
I Norge er det også slik at såkalte barnebortførere nyter godt av norske velferdsgoder. I fjor ble 45 barn bortført fra Norge av enten mor eller far. Som oftest er det mor, som etter et ekteskapsbrudd smugler barna til hjemlandet, og blir der. Regjeringen mener at de må betale bidrag etter Haag-konvesjonen, men en rekke land – deriblant Sverige – gjør ikke dette.

Fremskrittspartiet har utarbeidet et forslag som ligger til behandling i Stortingets justiskomite, for å få til en lovendring slik at barnebidrag og trygd ikke skal overføres til barnebortførere. Norge strammer altså grepet på flere fronter for å få ned trygdeutbetalingene.