Partido Popular ble største parti i Andalucía, men fikk ikke absolutt flertall. I Asturias var det PSOE som ble størst,  men uten å sikre seg regjeringsposisjon. Hvem som skal danne regjering er dermed usikkert i begge regionene.

Partido Popular ble største parti i Andalucía, men fikk ikke absolutt flertall. I Asturias var det PSOE som ble størst,  men uten å sikre seg regjeringsposisjon. Hvem som skal danne regjering er dermed usikkert i begge regionene.

PP sikret seg 50 av 109 seter i parlamentet i Andalucía og utropte seg selv til valgets vinner. I sin seierstale til tilhengerne etter valget kalte partiets presidentkandidat Javier Arenas resultatet for «historisk». Det kunne han nok med rette gjøre, for PP har aldri før vært det største partiet i denne regionen. Tre politiske partier er nå representerte i regionsparlamentet, de to andre er sosialdemokratene PSOE, med 47 seter og den sosialistiske alliansen Izquierda Unida (IU) med 12 seter. PSOE og sittende president José Griñán mistet hele 9 representanter. 6 av dem gikk imidlertid til IU og forble dermed på venstresiden. PPs avansement i valget var med andre ord ikke på mer enn 3 plasser. Dersom PP ønsker å danne regjering, må det skje med støttet fra sosialistisk side.

I Asturias er den politiske situasjonen tilsvarende åpen. PSOE og presidentkandidat Javier Fernández ble størst med 16 av 45 plasser i parlamentet. På annen plass kom Foro Asturias (FAC) med sittende president og tidligere PP-politiker Francisco Álvarez-Cascos som kandidat. Cascos kan ikke se seg fornøyd med valgresultatet der partiet mistet 3 av sine 16 seter i parlamentet og vil sannsynligvis føle et press fra venstresiden om å trekke seg. To av plassene gikk nemlig til sosialistene, én til PSOE og én IU. Det relativt nyopprettede Unión Progreso Y Democracia (UPD, 2007) erobret den siste plassen og kom med det for første gang inn blant de folkevalgte i Asturias. PP gikk verken frem eller tilbake og fortsetter i parlamentet med 10 plasser. 

Asturias er en liten region, men det finnes nok av store arbeidsoppgaver å ta fatt på. De politiske utfordringene er heller ikke små i Andalucía. Arbeidsledigheten er som i resten av landet stor i begge regionene og den offentlige gjelden rekordhøy. Samtidig sliter mange husholdninger med nedbetaling av lån og med å få endene til og møtes. Makten i de to regionene ligger på flere hender etter valget, men én ting er nok alle partiene enige om – de må så raskt som mulig få på plass en regjering slik at arbeidet kan starte.  

Av Ole C. Glad