Hemmelig politi-rapport beskriver hvordan Jose Maria Aznar mobiliserte nasjonalpolitiet for å knytte ETA til 11M

Publisert

I det konfidensielle dokumentet, som ble utarbeidet dagen etter angrepet, beskrives det hvordan PP-regjeringen krevde at man fant koblinger mellom ETA og al-Qaida før valget, for “hvis dette ikke ble gjort, vil alle bli arbeidsløse”. PP-regjeringen hadde ført en svært har linje mot baskiske nasjonalister og nektet å forhandle med ETA om fred i Baskerland. Samtidig hadde Azar og Partido Popular trukket Spania inn i USAs invasjon av Irak, dette til tross for store protester i Spania.

Den 12. mars 2004 utarbeidet Ertzaintzas antiterrortjeneste en “hemmelig” rapport med koden 101L0400250 og tittelen “Ettervirkningene av Atocha-bombingen”. Her utredet man hvordan José María Aznars regjering hadde mobilisert agentene i det nasjonale etterretningssenteret (CNI) i Baskerland “for å finne informasjon som knyttet ETA” til massakren som hadde funnet sted i Madrid 24 timer tidligere.

48 timer til nasjonal-valget, krevde at man fant koblinger til ETA

En baskisk politiinformant i den spanske hovedstaden sa at PP-regjeringen “med alle midler forsøkte å knytte ETA til araberne frem til etter parlamentsvalget”, som skulle finne sted 48 timer senere. “Hvis dette ikke ble oppnådd, ville de alle bli arbeidsløse”, heter det i det konfidensielle dokumentet som pressen har fått tilgang til. De viser at manøvrene den konservative PP-regjeringen satte i gang for å manipulere opinionen umiddelbart etter angrepet i Madrid.

Hadde lite kompetanse om jihad-organisasjoner

Rapporten ble skrevet kl. 10.15 den 12. mars, i all hast på grunn av de mange skrivefeilene. Den mest relevante, som ble korrigert i ettertid, er at “Alkaeida” ble til “Al Qaida”, den mest aktive jihadistorganisasjonen på den tiden, som startet to og et halvt år tidligere med 11. september 2001 i USA. På den tiden var IAU fokusert på kampen mot ETA og deres følge, og hadde ingen spesialisering mot denne typen terrorisme. Flere år senere, nå omgjort til OIC, har den utviklet seg og innlemmet nye profiler av analytikere og kilder. Nå finnes det for eksempel agenter som snakker flytende arabisk.

Attentatet var i realiteten knyttet den til Spanias støtte til USA i Irak-krigen

CNI kontaktet informanten “Zulo” kl. 20.00 den 11. mars 2004, samme dag som angrepet fant sted. De snakket sammen “flere ganger”. Informanten, som også hadde kontakter i Guardia Civil, rapporterte senere til Ertzaintza: “Regjeringen i Madrid [med henvisning til den spanske regjeringen] er ganske opprørt [sic] fordi de visste at det ikke var ETA, men Alkaeida”. “Det var nødvendig å forsøke med alle midler å knytte ETA til araberne frem til etter valget, for hvis det ikke lyktes, ville alle bli arbeidsløse“, heter det videre i dokumentet. De hemmelige tjenestene gikk så langt som til å be sin samtalepartner om å gjøre alt han kunne for å spre tesen om ETAs opphav eller i det minste den baskiske organisasjonens forhold til “araberne”. “Det var nødvendig å skape forvirring til etter valget, for det var mye som sto på spill”, sa han også.

De er ikke baskere, de er rett og slett mordere

Daværende politisjef Juan José Ibarretxe fra nasjonal-politiet, kom med en skarp uttalelse i morgentimene den 11. mot organisasjonen, som han kalte “skadedyr”. “De er ikke baskere, de er rett og slett mordere”, erklærte han bestemt. Senere benektet den daværende lederen for den nasjonalistiske venstresiden, Arnaldo Otegi, på en pressekonferanse at ETA sto bak Atocha-massakren på grunn av organisasjonens modus operandi og mål. Han forklarte også at den mest logiske hypotesen var jihadisme og knyttet den til Spanias støtte til USA i Irak-krigen. Formasjonen hans het den gang Batasuna og ble forbudt fordi den ga politisk dekning for vold. ETA hadde ikke drept siden mai 2003 og skulle ikke gjøre det igjen før i desember 2006, på flyplassen T4 Barajas, selv om de sommeren 2004 plasserte bomber uten å drepe noen i forskjellige byer langs den spanske kysten.

Manøvrene som José María Aznars regjering satte i verk etter Atocha-bombene, slik som de som beskrives i rapporten, var mislykket i møte med stadig flere bevis på at jihadister sto bak. Fem personer ble arrestert for sin tilknytning til angrepene i løpet av refleksjonsdagen. Den 14. mars 2004 ble det avholdt parlamentsvalg. PP, med Mariano Rajoy som leder for første gang, tapte for sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...






Nyttig å vite:

Relevante nyheter