Regjeringen har lagt frem en plan for rehabilitering av ETA-fanger som i dag sitter fengslet for terrorisme. Ordningen vil også gjelde for tidligere medlemmer av den antifasistiske maoistgruppen GRAPO og jihadistiske grupperinger. Organisasjonene for etterlatte etter terrorhandlinger reagerer negativt på forslaget.

Regjeringen har lagt frem en plan for rehabilitering av ETA-fanger som i dag sitter fengslet for terrorisme. Ordningen vil også gjelde for tidligere medlemmer av den antifasistiske maoistgruppen GRAPO og jihadistiske grupperinger. Organisasjonene for etterlatte etter terrorhandlinger reagerer negativt på forslaget.

Planen for rehabilitering som ble lansert torsdag 26. april er en videreføring av et initiativ fra den forrige regjeringen. Fanger som angrer på sin fortid og formelt tar avstand fra terrorhandlinger skal få tilbud om skolering, jobbtrening og spesiell oppfølging. Det åpnes også opp for at fanger skal få sone i nærheten av hjemstedet sitt. Programmet innebærer imidlertid ingen reduksjon av fengselsstraffens lengde. Målet med tiltaket er å forhindre at de innsatte trekkes mot mer kriminalitet i fengslene.

Etter at forslaget ble lagt frem har det kommet kritikk fra representanter for ofre og etterlatte etter terroraksjoner, Asociación Víctimas del Terrorismo (AVT) og Voces contra el Terrorismo (VcT). Så lenge ETA fremdeles eksisterer er det i følge AVT og VcT feil å introdusere spesielle ordninger for fangene. De fengslede bør sone sine fengselstraffer på lik linje med andre kriminelle. Noe annet frykter man vil kunne tolkes som et signal om at handlingene likevel ikke var så farlige. Forslaget skaper i følge organisasjonene uro og frustrasjon blant de etterlatte.   

Både PP og PSOE stiller seg bak det nye programmet. Nestleder i PSOE, Elena Valenciano mener at ordningen vil kunne bidra til å bryte ned det som måtte være er igjen av ETA som organisasjon. Hun understreker også at PSOE støtter den sittende regjering i kampen mot terrorisme.

ETA (Euskadi Ta Askatasuna) ble dannet i 1968, som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde representanter fra ETA at organisasjonen en gang for alle ville legge ned sine våpen.

Av Ole C. Glad