Hva er galt med Partido Popular? Er et spørsmål som har florert spanske og internasjonale aviser de siste to ukene. Nok en gang er Spanias største opposisjonsparti rystet av en omfattende korrupsjonsskandale.

Partido Popular ble dannet i 1989, da Alianza Popular slo seg sammen med Partido Demócrata Popular og Partido Liberal Español. Det var den ultrakonservative Manuel Fraga som sørget for å få samlet den spanske høyrepopulismen inn under en ny paraply.

Hva er galt med Partido Popular? Er et spørsmål som har florert spanske og internasjonale aviser de siste to ukene. Nok en gang er Spanias største opposisjonsparti rystet av en omfattende korrupsjonsskandale.

Partido Popular ble dannet i 1989, da Alianza Popular slo seg sammen med Partido Demócrata Popular og Partido Liberal Español. Det var den ultrakonservative Manuel Fraga som sørget for å få samlet den spanske høyrepopulismen inn under en ny paraply.

Fraga, hvis politiske ståsted i beste fall er lysebrunt, hadde flere fremtredende stillinger under det brutale fascistregimet, og var en god venn av Franco. Det var sannsynligvis derfor, for å kvitte seg med det heller tvilsomme ryktet, at han innså at det nystartede PP burde frontes av et nytt navn.

Opp av hatten trakk Fraga den såpeglatte advokaten José María Aznar, daværende president i den regionale regjeringen Castilla y Leon. Den nye partilederen var selv var for ung til å ha pleiet direkte omgang med fascistdiktaturet, men han hadde i det minste familiebakgrunnen i orden. Hans far, journalisten Manuel Aznar Acedo, kjempet på Francos side under borgerkrigen og var selverklært falangist. Under diktaturet hadde han flere stillinger innen radiokringkasting og propaganda.

Linken mellom Partido Popular og Francodiktaturet er udiskutabel. Det er kanskje derfor partiets medlemmer har så store problemer med å etterfølge demokratiets spilleregler. Ingen vesteuropeiske politiske partier av samme størrelsesorden og posisjon som PP, har vært involvert i et like stort antall korrupsjonsskandaler de siste årene.

Den ene avløser den andre
Korrupsjon syntes å være en trofast følgesvenn av Partido Popular. Spesielt innen lokalpolitikken har økonomiske uregelmessigheter nærmest vært regelen snarere enn unntaket. For å sette ting i perspektiv kan vi nevne at en av tre PP ordførere i Murciaregionen var under etterforskning for korrupsjon i fjor høst. Det er særlig i forbindelse med den spanske byggeboomen, at partiets representanter har sett sitt snitt til å fylle egen pengebinge.

På tre måneder har like mange skandaler rammet Spanias største opposisjonsparti, den første handler riktignok ikke om korrupsjon. Derimot dreier den seg om et alvorlig brudd på demokratiets prinsipper. Det har blitt avslørt at flere fremstående PP representanter i Madrid har blitt overvåket av sine egne partikolleger. Mest sannsynlig dreier det seg om en maktkamp innen partiets regionale ledelse, med Madrids president, Esperanza Aguirre, i spissen.

Før oppstyret i Madrid hadde lagt seg, ble det klart at PPs listetopp i Ourense måtte trekke seg på grunn av økonomiske uregelmessigheter og korrupsjon. Like etterpå, nærmere bestemt den 6. februar, ble seks personer med tilknytning til PP arrestert mistenkt for omfattende korrupsjon.

Det skulle snart vise seg at arrestasjonene, som ble foretatt i Andalucía, Madrid og Valencia, bare var innledningen på noe som skulle bli langt større. Allerede den 10. februar, opplyste etterforskningsleder, høyesterettsdommer og korrupsjonsjeger Baltasar Garzón, at 37 personer var under mistanke i saken, og at man kan forvente seg ytterligere arrestasjoner i fremtiden.

Ingen selvkritikk
Bevisene skal være mange og gode i den siste korrupsjonssaken. Etterforskningen har pågått i over et år. Det er mistanke om blant innsidehandel, hvitvasking av penger og skattebedrageri. Mange av de arresterte er forretningsmenn som skal ha utført diverse tjenester for PP, for så å oppnå politiske fordeler i ettertid.
Som for eksempel Francisco Correa, som antas å være hovedmann i korrupsjonsnettverket. Han og hans medsammensvorne Pablo Crespo, tidligere partisekretær for PP i Galicia, og forretningsmannen Antoine Sanchez, skal alle ha skapt seg formuer på uregelmessig vis, via selskaper som har levert tjenester til PP i løpet av det siste tiåret. De skal også ha øst om seg med sjenerøse gaver til sine politikervenner, for så høste politisk gevinst i etterkant.  Alle tre sitter nå fengslet.

Ved siden av forretningsmennene, er flere av de mistenkte er kjente navn innen PP. Deriblant Arturo González Panero, ordfører i Boadilla del Monte i Madridregionen og Guillermo Ortega, tidligere ordfører i Majadahonda i Madridregionen. Dessuten er en av de arresterte omgangsvenn og forretningspartner med svigersønnen til  José María Aznar, hvis storslåtte bryllup også hadde Francisco Correa på gjestelisten.

Til tross for disse faktum nekter PP å ta selvkritikk. Isteden gjøres det mislykkede forsøk med tåpelige bortforklaringer i kjent politikerstil. Først gikk representanter for PP ledelsen ut og anklaget PSOE for å forsøke å svartmale opposisjonen via domstolene. Da de innså at det ble for patetisk, rettet de isteden skytset mot etterforskningsleder Baltasar Garzón, ved å hevde at han er partisk og dermed illojal.

Skadeskutt partileder  
En ny korrupsjonsskandale var det siste Mariano Rajoy trengte akkurat nå. Partilederen, som har tapt to valg, har lenge slitt med en dalende popularitet, illojalitet og en pågående maktkamp innad i partiet. Etter de siste korrupsjonsavsløringene er han åpenbart mer sårbar enn noensinne. Spørsmålet er nå hvor mange nedturer en fra før skadeskutt Rajoy kan tåle.

Generelt er troverdigheten til PP som politisk aktør i fritt fall etter den nyeste skandalen. En ting er at en og annen ordfører ute i provinsene avsløres for korrupsjon. En helt annen ting er at partiet til de grader avslører at de har satt korrupsjonen i system. Politiske kommentarer har bemerket at Spanias ledende opposisjonsparti er i ferd med å gå fullstendig opp i limingen, og ikke lenger utgjør et seriøst politisk alternativ.