For hver dag som går ligner saken om Regjeringens påståtte dobbelbokføring, kjent som «kasse B», mer og mer på en ordentlig såpeopera. Her er man venner en dag og fiender den neste, og ingen tar ansvar for skandalen. Hvem som snakker sant er ikke så lett å vite, men mye tyder på at ingen av aktørene har rent mel i posen.

Den 18. januar, 2013, informerte El Mundo om at Luis Barcenas – daværende kasserer i Partido Popular – angivelig hadde betalt ‘svarte’ bonuser på 5000 – 15 000 euro per måned til partiets ledere. Da El Pais trykte Barcenas håndskrevne regnskaper et par uker etterpå, ble det klart at Spania stod foran en av sine mest oppsiktsvekkende korrupsjonsskandaler.

Svaret til Regjeringen var klart: Barcenas var en eksemplarisk mann og dokumentene var falske, og det skulle de bevise! De anklaget direktøren av El Mundo, Pedro J Ramirez, for å konspirere mot Regjeringen, som om de hadde glemt at han gjennom årene offentlig hadde støttet alle Partido Populars (PP) valgkampanjer.

El Mundo fortsatte å trykke dokumenter det var vanskelig å bortforklare. Avisens direktør spurte hvordan det var mulig at Regjeringen fremdeles nektet for det som var åpenbart for alle: Regnskapet B eksisterte. Hvorfor fortsatte Regjeringsmedlemmene å forsvare Barcenas? Fryktet de han ville begynne å prate hvis de snudde ham ryggen? Eller var de redde for at han skulle stikke av med de nesten 48 millionene han hadde skjult i Sveits, og som mest sannsynligvis skulle fordeles mellom dem?

PPs desperasjon vokste i takt med folkets sinne. President Rajoy gjorde alt han kunne for å distansere seg fra kassereren offentlig. Men privat sendte han flere oppmuntrende tekstmeldinger som: «Luis, ingenting er lett, men vi gjør det vi kan», og «Luis, vær sterk! Jeg ringer deg i morgen. Klem.»

Barcenas var sterk i lang tid. Han prøvde til og med i en skriftprøve å endre håndskriften sin, men måtte etter hvert tilstå at den var ekte. Da var det ingen annen utvei for PP enn å snu ham ryggen.

Men Barcenas nektet å ta på seg all skyld selv. Han organiserte et hemmelig møte sent en natt med El Mundos direktør, hvor han blant annet viste Ramirez alle tekstmeldingene han hadde mottatt fra Rajoy, og som avisen noen dager etterpå publiserte. Da satt Barcenas allerede i fengsel, arrestert for grov økonomisk kriminalitet.

For et par uker siden ble den tidligere kassereren endelig sluppet fri mot en kausjon på 200 000 euro. Iført en skinnende ny skreddersydd dress og brylkrem i håret, ga Barcenas sin første pressekonferanse. Med et lurt glis om munnen spurte han: «Hvis jeg stod alene bak den doble bokføringen, tror dere jeg hadde vært så dum å gi bort penger til å renovere partiets lokaler? Han hevdet videre at han – takket være gode investeringer – har tjent de 48 millionene som står på en bankkonto i Sveits selv. Hvorfor dele pengene med de som har vist han ryggen?

Svarene til sinte PP medlemmer lot seg ikke vente på. Barcenas ble kalt løgner, bedrager og ble oppfordret til å rense munnen med klor før han snakket om sine tidligere kollegaer.

Men historien slutter selvfølgelig ikke her. Til sine nærmeste venner skal Barcenas nylig ha fortalt at han ved flere anledninger har filmet Rajoy med skjult kamera idet han mottar ulovlige betalinger, og at han vil bruke disse opptakene i fremtidige kapitler av denne såpeoperaen som ingen ende vil ta.